Fem år etter det monumentale svarte og selvtitulerte gjennombruddet fra Metallica, kom kvartetten omsider ut med nytt materiell. Anført av Until it Sleeps ble imidlertid 1996s Load ikke bare mottatt med begeistring.
Metallica hadde med det såkalte The Black Album fra 1991, overrasket de fleste med et nokså hardt og klart brudd med den hissige tungrocken fra 80-årenes utgivelser. Load gikk enda et skritt lengre, og det gikk slett ikke unotert hen på den innerste fansen – som hadde fulgt bandet helt siden 1993s hamrende Kill ‘Em All.
for plutselig måtte man svelge unna noe som nærmest kunne ligne steel-gitarer på et spor som Mama Said. Det gikk jo bare ikke an!
Etter omtrent tre år ute i felten, trakk Metallica seg nesten helt tilbake sommeren 1995 for å starte skriving og innspilling av Load. Bare et par sporadiske opptredener ble gjort under ferdigstillingen av albumet, og ut av prosessen kom kvartetten med nok låter til et dobbeltalbum. Metallica valgte imidlertid å dele innspillingene opp, der resterende ble utgitt på 1997s Reload.
Until It Sleeps var et klart varsel om at bandet fortsatte progresjonen inn mot et klart mer tradisjonell heavy-mønster fremfor trash-metallen fra 80-tallet. Låten var en slags midttempo crossover, verken ballade eller egentlig rocker. Men den eide en melodiøsitet som, som med flere av låtene fra 1991, fikk en appell langt utover den tradisjonelle fansen.
Metallica (albumet) i 1991 hadde gjort bandet til et av vår tids absolutt største. Load bare stadfestet dette. Until it Sleeps nådde ikke Enter Sandman i popularitet, men den sparket absolutt godt fra seg. Og oppnådde høye listeplasseringer verden over.
I Norge gikk den til en nummer to med elleve uker på listene, og låten gikk helt opp til en nummer 10 på Billboards 100.
Fra 1996 til 1997 fikk Metallica hele fem singler inn på de norske listene fra Load-utgivelsene. I rekkefølge etter Until it Sleeps var disse. Hero of the Day (8), Mama Said (13), My Memory Remains (3) og The Unforgiven II (8).
Selv samlet solgte begge albumene bare halvparten av forgjengeren, men det skulle kanskje bare mangle. Og til tross for riktig så varierende tilbakemeldinger, spesielt fra musikkpressen, gikk Metallica mot tampen av 90-tallet fortsatt som et av verdens viktigste og mest populære navn i sin hardtslående hjørne av musikkbransjen.
Deretter ble kvartetten riktig så aktive. Først kom cover-konseptet og sidespranget Garage Inc. i 1998. Året etter kom det på alle måter monumentale S&M i samarbeid med filmkomponist Michael Kamen og San Fransisco Symphony. Til solid salgstall, men enkelte gremmelser fra presse og svorne tilhengere som mente at nå var det virkelig nok.
Sistnevnte utgivelse ble også bandets siste med bassist Jason Newsted, og da Metallica skulle entre studio over tusenårsskiftet – var gruppen i realiteten en trio.
I det hele tatt ble de første årene av det nye tusenåret noe trøblete for bandet. En heftig krangel med fildelingstjenesten Napster sørget for både positiv og negativ omtale fra både presse og fans. Men det var først og fremst deres neste album St. Anger som virkelig sørget for en solid splittelse. Selv blant den mest svorne fansen.
METALLICA
Until It Sleeps
(James Hetfield/Lars Ulrich)
1996 Elektra
Produsert av Bob Rock, James Hetfield og Lars Ulrich
Utgitt på albumet Load
