Med Oasis nådde britpopen sitt høydepunkt. Med akkurat passe grusende gitarer, nasale vokaler – og et iørefallende snitt for melodiøse melodilinjer – solgte bandet ut det meste annet i løpet av den siste halvdelen av 90-tallet.
Oasis var først og fremst brødrene Liam (William John Paul) Gallagher – f. 1972, og storebror Noel (Thomas David) – f. 1967. Sistnevnte var faktisk et nokså sent tilskudd til bandet som hadde blitt dannet som The Rain i 1991. Men Noel ble straks gruppens sterkeste låtskriver, der Liam skulle fronte Oasis – på godt og vondt.
Det resterende av bandet var fra første stund mildt sagt skiftende, men gitarist Paul Arthurs og bassist Paul McGuigan holdt da ut det meste av 90-tallet.
Oasis ble i 1994 førende i en ny trend av britisk pop og rock, med en vellykket miks av grunge, britisk 70-tallsrock – og nokså klare referanser til Beatles’ merseybeat-periode. Debuten Definitely Maybe i 1994 ble nærmest en sensasjon hos britene, og i løpet av det kommende året fikk bandet adskillig oppmerksomhet i til dels medieskapt britpop-krig mot rivalene i Blur ⟶ .
Blur seiret i denne rivaliseringen, med et smart sjakktrekk av både låt og promotering i Country House. Men det var før Oasis valgte å strekke hele den britiske poplinjen fullt ut. Noe de til gangs skulle få til med deres album nummer to, (What’s the Story) Morning Glory? – utgitt i oktober 1995.
Ved å lette litt både på produksjon og hissighet, ble ved ett Oasis førende innen den en ny bølge britisk og pop og rock gjennom de kommende årene. De ble selve britpop-kongene, godt hjulpet av Blurs (og andre samtidige gruppers) hang til å gå i adskillig mer alternative retninger.
Men også fordi brødrene Gallagher viste seg å inneha de fleste egenskapene til selve arketypen av britiske rockere. Både positivt og negativt. Både i 1996 og i årene som kom, var det nesten ikke en eneste uke uten at Liam eller Noel havnet på forsidene med et eller annet kontroversielt oppslag. Om det så var dem i mellom eller backstage. Og de brød seg slett ikke om historien var påfunnet eller ikke.
Fra 1995 til 2000 kom låtene trillende ut og besatte stort sett førsteplassene, eller til nøds nummer to, på de britiske listene. Some Might Say, Roll with It, Wonderwall, Don’t Look Back in Anger, All Around the World, Go Let It Out …
Listen ble rimelig lang etter hvert, og regner man også selve Oasis-bølgen – hadde bandet hele 23 topp 10-singler hjemme i Storbritannia frem til 2010.
De vekket ikke minst også en fornyet interesse for britisk rock og pop i USA, der bandet sammen med andre navn ofte ble referert til den som den andre britiske bølgen. Med referanser til britiske bands inntok på 60-tallet, uten at antall navn og salgstall vel kan sammenlignes. Men tendensen var der.
Også i Norge ble Oasis et svært populært navn, og de oppnådde en sterk status spesielt i musikkpressen i disse årene. Elleve låter på Topp 20 fra 1995 til 2005 er det slett ikke noe å kimse av, men som for mange andre land utenfor hjemlandet: Oasis som navn og band falt adskillig i popularitet ved inngangen til det nye tusenåret.
I ettertid fremstår faktisk 1995s Wonderwall som bandet eneste virkelige store låt i Norge. Senere singler oppnådde høyere listeplasseringer, men disse gikk raskt inn – og enda raskere ut. Der Wonderwall tross alt holdt ut fine femten uker på våre lister.
Etter 2000 skranglet det som aldri tidligere i Oasis’ rekker, selv mellom brødrene. Men de fant alltid sammen igjen, til tross for både det ene og det andre nokså utleverende slått opp av den tabloide britiske pressen.
Men de vek aldri fra den gitarbaserte formelen de høstet suksess for, og selv det sent utgitte Don’t Belive the Truth fra 2005 – høstet adskillige salgstall verden over. Til tross for at enkelte selve innen den britiske hærskaren da spurte, hva holdt bandet og brødrene egentlig fortsatt på med?
Der samtidig band som Suede forsvant helt, og Blur og Radiohead søkte helt nye veier, tjente nok Oasis på å holde seg til sitt. Men det skapte nok også deres egen nisje, som til slutt skulle splitte både band – og brødre. Det etter en nokså omtalt episode brødrene Gallagher i mellom etter en Paris-konsert 2009.
Oasis var det mest iørefallende og nok også det mest innflytelsesrike av gruppene inn britpop-bølgen på 90-tallet. De står tilbake i dag som tiårets mestselgende navn fra britene dette tiåret, og de hadde definitivt noe av det lille ekstra samtidige navn kanskje savnet.
OASIS
Wonderwall
(Noel Gallagher)
1995 Creation
Produsert av Owen Morris og Noel Gallagher
Utgitt på albumet (What’s the Story) Morning Glory?
