Med en tilsynelatende solid pause fra a-ha, lå veien også åpen for Pål Waaktaar til å forsøke seg med egne utgivelser. Men i motsetning til bandkollega Morten Harket, satset Waaktaar videre på bandformatet.
Savoy ble navngitt fra konen, Massachusetts-fødte Lauren Savoy. Og Pål tok raskt hennes eget etternavn, som Waaktaar-Savoy. Noe ufrivillig med bindestrek etter datidens norske navnelover, men i dag med Waaktaar som fornavn(!). Hans egentlige familienavn var opprinnelig Gamst. Og familien opprinnelig fra Finnmark.
Den musikalske starten var som en sjenert trommeslager, men det ble gitarene som ble Waaktaars instrument. Om de ikke var like hørbare i a-has første innspillinger, var de på en måte alltid til stede. Det var nabogutten Magne Furuholmen som introduserte ham for strengene, og på Manglerud ble de raskt stanset av politi og styr for sine første såkalte «konserter». Naboene klaget.
Waaktaar var på alle måter den drivende kraften i a-ha ⟶, men det var også Waaktaar som like drivende våget å utfordre det mest kommersielle i trioen. Ofte med nokså hode-ristende oppgittheter fra både produsenter og plateselskap. Dette går da virkelig ikke an! Og mange låter ble «kommersialisert» til spesielt trioens 80-talls utgivelser.
På a-has Memorial Beach i 1993 kunne man tydelig høre Waaktaars sterkeste impulser, som også pekte frem mot Savoys første album tre år senere.
Han uttalte langt senere at Savoy aldri var noe motsvar til a-ha, og at hele tanken bak den nye gruppen var at å ha det kreativt spennende og få nok inntekter til å utgi ny musikk og nye videoer.
Savoy introduserte Waaktaar også som vokalist ved siden av konen og den visuelle kunstneren Lauren, og med seg fikk de fra første stund bergenseren Frode Unneland på slagverk. Greg Calvert medvirket også som delvis medlem på de første albumene, men forsvant raskt ut.
Velvet var Savoys første single, og ble umiddelbart riktig så populær i Norge. Låten ble raskt en listetopper på de norske listene, og sørget for en riktig så god start på karrieren for Savoy.
Albumet Mary is Coming hadde et klart indie-gitar-preg over seg, og solgte også bra. Mens oppfølgeren Lackluster Me året etter heller ble forbigått av de fleste. Og dette enten-eller ble nettopp kjennetegnet for Savoy i årene som kom. Mountains of Time (1999) solgte bra og fikk gode tilbakemeldinger. Reasons to Stay Indoors (2001) ville få platekjøpere vite noe om, men innkasserte dem en Spellemann.
Deres egentlig siste album – kort navngitt Savoy i 2004 – ble vel noe forbigått av de fleste. Uten at Savoy-klanen brydde seg så mye om akkurat det. Og etter fem-seks år med jevnlige og vekselsvise utgivelser med gruppene, ble Savoy satt på pause under innspillingen av a-has Analogue året etter.
Først i 2018 kom trioen tilbake med et ny utgivelse, See the Beauty in Your Drab Hometown, som solgte nok til å få en liten gjesteinntreden på Topp 40 i Norge. Da med et nokså mer elektronisk basert lydbilde.
Velvet ble som låt kun populær i Norge, som Savoy for øvrig. Men låten var markant nok til at den ble ønsket med videre, og ble innspilt på nytt i en adskillig mer polert utgave til a-has comeback i 2000. Og med kanskje a-has mest kontroversielle musikkvideo gjennom hele karrieren.
SAVOY
Velvet
(Lauren Savoy/Pål Waaktaar-Savoy)
1996 Warner Bros.
Produsert av Lauren Savoy og Pål Waaktaar-Savoy
Utgitt på albumet Mary Is Coming