Espen Lind kom inn i norsk musikkliv som et friskt pust, med klare – og kanskje litt for kreative – idéer til å slå til med det samme.
Det måtte nemlig et par-tre forsøk til, hvor Lind i mellomtiden holdt på å gi opp hele popdrømmen.
Espen Lind var født i Oslo, men gjorde tidlig tromsøværing av seg. Han satset nesten fullt på musikken allerede fra femtenårs-alderen, og hadde allerede på starten av 90-tallet forsøkt seg i bandet Falling Leaves. Som i London aldri maktet å skaffe seg noe fotfeste.
Senere i 1993 søkte Lind lykken i Los Angeles, men uten nevneverdige resultater heller der.
I 1995 fikk han så omsider kontrakt med daværende MCA i Norge, som våget å satse på talentet. Lind tok artistnavnet Sway, og fremstod særdeles unorsk i både stil, image og uttrykk. Med blondtfargede rastafari-hår, stod han for det aller meste på debuten Mmm… Prepare To Be Swayed. Som fikk alt fra slakt til ros fra norske musikk-journalister.
Låten Yum Yum Gimme Some fikk godt med spilletid på radio, men nådde aldri listene. Onde tunger ville ha det til at medieomtalen solgte langt bedre enn musikken, men Lind fikk også et godt rykte innad i bransjen der han selv både skrev og produserte alt materiellet selv.
Musikken som sterkt påvirket av amerikanske trender, ble nok for unorsk for det store publikumet. Og Lind valgte ved neste korsvei å moderere seg selv både i «layout» og sjanger. Og på album nummer to, Red, fremstod han adskillig mer melodiøs og poprettet.
På samme tid innledet han et nesten fast samarbeid med Bluefish. Aka Amund Bjørklund.
Stadig som Sway ble Red utgitt med store forhåpninger, også med lovnader om utgivelser i det meste av Europa. Lanseringen ble derimot noe hindret av at artistnavnet allerede var i bruk av en amerikansk artist, og Espen Lind tok raskt Espen Lind også til artistkarrieren.
Red ble deretter utgitt i – i alle fall – to til tre utgaver. Først som Sway, deretter som Espen Lind internasjonalt. Før den internasjonale utgaven omsider kom ut også i Norge som Red II. Også i låtvalget var ikke de to utgavene helt like.
When Susannah Cries var en låt Espen ikke var helt overbevist om selv, og MCA – som i 1997 hadde blitt til Universal – måtte overbevise ham om å satse på innspillingen.
Det ga resultater. I Norge gikk låten helt til topps og ble liggende der i seks uker, og ga Espen Lind en påfølgende spellemann. Låten gikk til topp 10 i flere land, der den også det svært bra på det store tyske markedet.
Her hjemme solgte singlen 20 000 på noen få uker, det femdobbelte av hva hele debutalbumet hadde gjort to år tidligere. Og i løpet av året ble Espen Lind kanskje den mest omtalte og populære norske artisten av året.
Espen klarte ikke helt å følge opp denne balladen med single nummer to, Lucky for You, men i ettertid er det liten tvil i at han særlig innad i bransjen allerede var på vei å etablere seg også som en ettertraktet låtskriver.
I 2000 kom This is Pop Music anført av Black Sunday, der både album og single ble hyggelige – om noen moderate suksesser. Han tok derimot et-par roligere år mellom slagene, før han valgte å satse like mye på samarbeid med andre navn – som på sin egen karriere.
Det hindret ham imidlertid ikke å vende tilbake til det norske publikumet. Og åtte år etter When Susannah Cries, skulle Espen Lind igjen gå til topps på listene. Det var i 2005 med Unloved.
ESPEN LIND (f. 1971)
When Susannah Cries
(Espen Lind)
1997 Universal
Produsert av Espen Lind og Bluefish
Utgitt på albumet Red
