Katrina & The Waves – Love Shine a Light

Katrina & The Waves var blant disse navnene som ikke helt hadde klart å omstille seg fra 80-tallets gladpop, til 90-årenes mer rufsete realiteter.

De var slett ingen døgnfluer slik norske – og britiske – medier yndet å fremstille dem, men kvartetten hadde allikevel fått oppleve både sol – og nattetimene innen popbransjen.

Bandet stammet fra Cambridge, plassert på kartet litt midt i ingenting mellom London og Norwich. Bølgene var egentlig basert på to tidligere grupper, The Waves med gitarist Kimberley Rew (f. 1951) og trommis Alex Cooper.

Den andre gruppen var Mama’s Cookin’, med gitarist og vokalist Vince de la Cruz, og på tangenter fant man Katrina Leskanich (f. 1960). De var den gang et par og begge amerikanere, som via omflyttende foreldrene hadde endt opp på de britiske øyene.

Via litt tilfeldigheter og omveltninger, endte begge grupperingene opp som en kvartett og The Waves i 1982. Katrina ble forfremmet til vokalist, mens Cruz firte på kravende over antall strenger og endte opp som bassist.

Fra å spille hovedsakelig coverlåter, startet det nye bandet å fremføre originale låter stort sett skrevet av Kimberley Rew. Stilen var en slags arketypisk britisk pubpop, nokså klart inspirert av 60-tallet enkle gitarrytmer.

Noe tilfeldig fikk gruppen kontrakt i Canada, og deres to første album der – ble begge hyggelige suksesser. Flere av disse låtene ble senere innspilt på nytt til bandet første internasjonale debutalbum, der spesielt låter som Walking on Sunshine og Going Down to Liverpool fikk solid oppmerksomhet.

Sistnevnte riktignok ikke av (nå som) Katrina & The Waves selv, men derimot i 1984 av The Bangles ⟶ – som fikk en moderat suksess med låten i USA, og et betydelig bidrag til denne gruppens senere popularitet.

Walking on Sunshine ble i sin nye versjon en av 1985s store sommerlåter verden over, og gikk til topp 10 på begge sider av Atlanteren. Den gjestet aldri de norske listene, men fikk allikevel solid med spilletid. Så mye, at kvartettens album av året solgte riktig så godt også i Norge.

Gruppen maktet ikke helt å følge opp med sitt andre album, Waves, to år senere. Men låten Sun Street reddet noe av inntrykket, og gjorde sitt til at albumet etter hvert skulle selge helt greit. Deretter ble det tilsynelatende stille fra kvartetten i flere år, der de færreste briter og nordmenn fikk med seg låten That’s the Way fra 1989.

Denne ble av en eller annen grunn en solid hit i USA, og maktet å klatre helt til en nummer 16 på Billboards 100. Både låten og albumet av året, Break of Hearts, forble derimot helt ukjente på våre breddegrader.

Deretter startet nedturen. Albumet Pet the Tiger i 1991 ble en total fiasko, og Katrina & The Waves forsøkte seg deretter på litt annet lydbilde ved neste forsøk. Det hjalp ingenting med verken remikser eller kampanjer for låten Angel Eyes to år senere, og både låter og album forsvant fullstendig i hopen av nye navn og lydbilder i tiåret.

Love Shine a Light var opprinnelig en aldri så liten skrivebordslåt, som bandet visstnok aldri fant helt på plass til å bruke verken på album eller i andre sammenhenger. Til slutt ble den hentet frem, og trolig skrevet om, til bruk for Swindon – det vil si byen, og ikke fotballaget slik det i sin ble hevdet. Det i samarbeid med Samaritans, en veldedighetsorganisasjon som jobbet for psykisk helse.

Slikt sett passet jo tekstlinjene i låten helt utmerket. Og nesten samtidig sier historien, at gruppen nesten tilfeldig ble kontaktet av britenes daværende Eurovision-sjef, talent-guruen Jonathan King, med forespørsel om gruppen hadde en låt til den kommende britiske uttakningen til Eurovision Song Contest.

Love Shine a Light ble først vurdert spilt inn av andre navn, men Katrina & The Waves ble raskt klar over at låten i andres stemmer aldri kunne få det uttrykket gruppen selv kunne gi låten. I den britiske finalen vant de klart, og i finalen i Dublin et par måneder etter – utklasset låten de 24 andre landene.

Låten ble i sin tid vel bare en moderat hit, men den ble allikevel den største vinnerlåten fra konkurransen siden Nicole ⟶ helt tilbake i 1982. Den markerte seg allikevel sterkere i ettertid, og har med årene blitt en aldri så liten klassiker. Ikke minst blant mange Eurovision-fans, men også utenfor.

I Norge ble låten stor nok til at den var blant årets mest populære låter. Den nådde en nummer to etter seieren i Dublin, det i et år med rekordantall låter inne på topp 10. 90 i tallet.

I Eurovision-sammenheng er og var Love Shine a Light en underlig milepæl. Den banet trolig vei for adskillig større navn i årene som kom, og den var også den siste vinnerlåten fremført med orkester. Et par år senere, ble det tradisjonelle orkesteret fjernet fra konkurransen, og slik har det vært siden.

Låten har surret og godt på radioene siden, og er en av de få låtene fra konkurransen fra 90-tallet som vel kan sies å ha overlevd tiårene. Live var den helt på kanten arrangements-messig, nesten et takras, men med et trøkk studioversjonen kanskje manglet:

Live fra Dublin 1997.

Katrina valgte allerede året etter å forlate gruppen grunnet kreative uenigheter, og Katrina & The Waves ble oppløst. Med solid erfaring fra bransjens både sol- og skyggesider, ble hun med årene et viktig og populært navn innad i BBC. Der har hun gjennom mange år frontet sitt eget radioshow med svært gode lyttertall.

De andre bandmedlemmene satset vel aldri fullt og holdent på andre prosjekter siden, men de fleste fortsatte med mindre band og prosjekter. Kimberley Rew har siden hatt suksess som låtskriver for andre, blant annet for Celine Dion ⟶ , og har nok aldri behøvd å tenke på verken Katrina eller hus eller båt.

Populariteten til Love Shine a Light ble i sin tid nok noe overskygget av britiske radiostasjoners daværende motstand mot ESC-låter. Den maktet allikevel å selge riktig så godt hjemme i Storbritannia, og uten seire for landet siden – har mange briter gjennom årene trykket låten riktig godt til brystet.

Låtens fikk nye popularitet gjennom covid-pandemien, da ikke bare originalversjonen fikk et oppsving i popularitet og strømmetall. Den ble også brukt som «felleslåt» under EBUs erstatning for 2020s avlyste utgave av konkurransen.


KATRINA & THE WAVES
Love Shine a Light
(Kimberley Rew)
1997 WEA
Produsert av Nocito
Utgitt på albumet Walk on Water