No Doubt var i 1997 en kvartett, og hadde hatt sin spede start allerede tilbake i 1986. Da med søskenparet Eric (f. 1967) og Gwen Stefani (f. 1969) i spissen.
Besetningen var mildt sagt preget av gjennomtrekk, men ble ved inngangen til 90-årene stabilisert foruten søsknene med Tom Dumont (gitar), Tony Kanal (bass) og Adrian Young (slagverk).
Gruppen utviklet seg raskt til en noe særegen blandings av gitarbasert pop og rock, med klare elementer fra ska-sjangeren. Der blåsere fra første stund utgjorde en vesentlig del av lydbildet.
Sammen med nokså humørfylte sceneopptredener, og ikke minst Gwen Stefani som visste hvordan traktere stemmebånd og det visuelle – fikk bandet et solid fotfeste i musikkmiljøet rundt Anaheim. Men foruten populariteten i de søndre delene av California, lot ikke resten av amerikanerne seg imponere.
I det hele tatt ble No Doubt to første album heller ignorert av det store publikumet.
Fra deres tredje album, Tragic Kingdom i 1995, våget bandet derimot forsiktig å utforske den musikalske horisonten noe. Og det lønnet seg. Samtidig takket også bror, Eric, for seg. Slik at kvintetten inn mot gjennombruddet, ble værende som en ren kvartett.
Ved hjelp av låten Just a Girl startet så en noe langsom erobring av verdenslistene, der det skulle gå over et år – før både og band virkelig fikk lønn for et langt tiårs arbeid.
Først på tampen av 1996, over et år etter utgivelsen, fikk låten sine egne føtter å gå på. Og i Norge som resten av Europa, ble singlen en fin suksess på tampen av dette året.
På denne tiden var single nummer tre fra albumet, Don’t Speak, allerede stor i USA. Men noe fornuftig nok, ventet plateselskapet å promotere denne der lyden av Just a Girl stadig feiet over både radioene og platediskene.
I USA fikk Don’t Speak riktignok aldri noen listeplassering på Billboard, men den toppet radiolistene. Forskjellen var at låten aldri ble utgitt fysisk i Statene. Noe som var en forutsetning for å bli listet på verdens viktigste hitliste.
I Norge ble singlen årets første listetopper, og ble liggende der i sju uker. Med et halvt år inne på Topp 20.
Stilmessig var den en markant endring fra gruppens andre utgivelser, men samtidig var No Doubt en friskt pust med sin ska-aktige gitarrock. Kritikerne elsket dem, og spesielt Gwen Stefani. Og presseoppslagene både i Europa og Norge var mange og store.
Produsent for låten var for øvrig «selveste» Matthew Wilder → , som slett ikke hadde glemt sin egen fascinasjon for det karibiske etter sin Break My Stride tiåret tidligere.
I etterkant kan kanskje både gruppe og låt nokså trygt puttes inn i rammen av det typiske 1997. Og No Doubt skulle ikke umiddelbart helt klare å komme med en like populær oppfølger som Don’t Speak.
Men gruppen hadde mer i ermene. For etter å har rundet det fryktede tusenårsskiftet, skulle de slå tilbake.
NO DOUBT
Don’t Speak
(Gwen Stefani/Eric Stefani)
1995 Interscope
Produsert av Matthew Wilder
Utgitt på albumet Tragic Kingdom
