Hva var det med R. Kelly? Hva var det vi nordboere og europeere aldri helt forstod av denne r&b-guruen, som solgte mangfoldige millioner av hver eneste utgivelse i USA?
At Kelly helt på egen hånd kjørte sin egen karriere fullstendig i grus, er en sak. Men det forklarer allikevel ikke hvordan og hvorfor han ble en av Statens mest populære navn gjennom to tiår, der han bare sporadisk oppnådde suksess på være lengdegrader.
Men selv hjemme i USA er han i dag ribbet for all respekt. Etter årevis med anklager, ble han i 2022 dømt til 31 års fengsel for flere overgrep, også mot mindreårige, spent i et tidsrom på flere tiår.
Mediedekningen i USA har vært til tider enorme, og flere av fansen har til tider nektet å akseptere både beskyldninger, dom og anklager. Det nettopp fordi han var Robert Sylvester Kelly. Han var «en av oss», og skrev musikk og tekster amerikanerne alle kunne relatere seg til. En crossover-artist som fikk frem «The American Dream», et budskap som virkelig nådde mange. Veldig mange.
I Believe I Can Fly var den amerikanske drømmen. Låten var i bunn og grunn tatt fra – og relatert – til den noe særegne filmen Space Jam. En film der låten Hit ‘Em High ⟶ allerede hadde vært en hit, i alle fall i Norge.
Filmen var sentrert rundt to andre amerikanske stoltheter. Hva vi her på berget kaller Snurre Sprett & Co. En animasjons- og tegnefilm som har (veldig) adskillig større popularitet i USA. Men ikke minst rundt legenden Michael Jordans deltakelse i spillefilmen.
Michael Jordan ble selve symbolet på I Believe I Can Fly. Han som kom og viste at den amerikanske drømmen stadig var mulig, selv på 90-tallet. Og amerikanerne elsket det.
Låten ble stor også i Europa, selv i Norge. Men den ble ingen kjempehit blant norske lyttere. Noe uti 1997 nådde den riktignok en nummer 2, men fartstiden på listene ble heller kort.
Dette ble nokså typisk for karrieren hans videre. Der låt etter låt, album etter album, skulle bli storselgere i USA – gikk ting riktig så trått i verden for øvrig. De låtene som nådde våre ører, var stort sett ballader. Og slike typiske amerikanske r&b-inspirerte ballader hadde sjeldent gjort det stort stort i europeiske ører.
Kanskje med unntak hos britene, som var det landet i Europa hvor R. Kelly skulle oppnå høyest popularitet. Men selv ikke der ble han noe egentlig stjerne.
Han største suksess etter 1997 i vår verdensdel, skulle bli If I Could Turn Back the Hands of Time fra 2000. Dretter hans The World’s Greatest tre år senere, før Lady GaGa hjalp ham tilbake i søkelyset i 213 med Do What U Want. Noe som jo var betegnende nok for Kelly sett i lys av anklagende som stadig bølget på seg.
Det var absolutt og allikevel slett ikke noe nytt at en artist med millioner av solgte album og låter i USA, aldri fikk fotfeste i Europa. Men i en tid med en påtagende innflytelse av nye navn innen sjangeren, og ikke minst innen hiphop-en – var R. Kellys manglende suksess i Europa både noe rar og kanskje litt oppsiktsvekkende.
I Believe I Can Fly fikk vel et noe mer frynsete rykte med årene, I særdeleshet gjennom de kommende og mange reality-showene som dukket opp ved tusenårsskiftet. Mange kunne synge låten. Men få maktet å gjennomføre den. Det hevdes at amerikanske Idol-dommere etter hvert nektet deltakelser, om de håpefulle i det hele tatt ytret et ønske om å fremføre I Believe I Can Fly !
Med sin tilgjengelighet og tekstlinjer som grep om den amerikanske drømmen, om det så var rettet mot du og jeg – eller hvem vi var, uavhengig av bakgrunn: R. Kelly maktet å nå frem både til urbane det og voksne publikumet i USA.
Han stammet egentlig fra et nokså konservativt kirkemiljø, og hadde nok av både kor- og sangerfaring da han ble fanget opp av Jive i 1992. Fra hans første utgivelser i 1993, fikk han umiddelbart suksess på de amerikanske listene. Og han medvirket allerede som låtskriver på Michael Jacksons ⟶ You Are Not Alone i 1995, noe som absolutt kunne høres.
Tross kontroverser holdt han en solid karriere gående like til tampen av 2010-tallet. Hans siste virkelig store hit var I’m a Flirt i 2007, men selv etter dette solgte albumene hans til platina-status.
Det hevdes at han har solgt omtrent 75 millioner album og singler gjennom karrieren, bortimot 3/4 av disse i USA alene.
Men beskyldningene mot hans gjentatte dragning mot mindreårige, hadde allerede startet da I Believe I Can Fly ble en hit. Anklagene fortsatte under hele Kellys store karriere, uten at det gjengse publikumet brydde seg så mye. Man var jo vant med slike anklager i amerikanske medier.
Etter hvert ble imidlertid bevisene så mange i både tid og tilfeller , at det var svært få veier tilbake.
R. Kelly ble stående som et skamplett i amerikansk pop-historie. Uten ære og unnskyldninger. Stemplet i dag som en notorisk overgriper, som utnyttet sin popularitet til det verst ytterste.
Han har hele tiden benektet samtlige anklager, men ble i 2022 fengslet til tre tiår bak murene etter nokså overbevisende vitnemål.
R. Kelly overbeviste millioner av amerikanere at man virkelig kunne fly – og få til det man ville. Men han utnyttet selv den amerikanske drømmen til det verst tenkelig. Å utnytte de som trodde ham.
R. KELLY (f. 1967)
I Believe I Can FLy
(R. Kelly)
1996 Jive/Atlantic
Produsert av R. Kelly
Utgitt på soundtracket til Space Jam. Senere i Europa på albumet R.
