
Toni Michele Braxton valgte en noe annen retning enn mange samtidige syngedamer innen r&b-sjangeren. Og det tjente karrieren hennes riktig så godt på.
Toni kom fra mellomstore Severn i Maryland, lokalisert mellom Baltimore og Washington D.C. Hun var eldst i søskenflokk på seks, og startet tidlig å få sangerfaring i et lokalt kirkekor.
Senere slo hun seg sammen med sine fire søstre til The Braxtons, som den gang ikke fikk så veldig oppmerksomhet. Men den sørget for at Toni fikk egen kontrakt med selskapet Arista. Og det med god hjelp fra produsent Babyface (Kenneth Edmonds), som hun skulle samarbeide med gjennom det meste ar karrieren.
Den musikalske taktikken var å la Braxtons særegne stemme være seg selv, med vekt på rolige ballader og litt mer neddempet r&b. Samtidig som man fikk hjelp av selve kremen av amerikanske låtskrivere og produsenter.
Det lønnet seg fra første stund, og hennes første egentlige solosingle – Another Love Song – ble en stor hit i USA i 1993. Oppfølgeren Breathe Again ble enda større, og gjestet til og med de norske listene der den klatret til en nummer 5.
I 1996 ble låten You’re Makin’ Me High lansert til Braxtons andre album, Secerts. Den gikk rett til topps i USA, men foruten hos britene fikk den lite nedslag i andre land. Single nummer to, Un-Break My Heart rettet på det, en neddempet ballade som spant like mye på popen som r&b.
Den ble hennes desidert største suksess på det europeiske markedet, og i Norge ble den av 1997s store nattønsker og klinelåter. Og selv om singlen ikke maktet å nå helt til topps, ble den liggende hele 24 uker inne på Topp 20.
Også albumet Secrets solgte bra i Norge. Hjemme i USA solgte utgivelsen hele seks millioner, noe som var omtrent likt som forgjengeren. Men den nye populariteten utenom det engelskspråklige markedet, gjorde albumet til et av årets virkelige store – med sine anslåtte femten millioner solgte totalt.
Un-Break My Heart ble også, litt utrolig nok, låtskriver Diane Warrens aller første nummer 1-låt i Norge. Men ikke hennes siste. Og da produsenten het David Foster, selve guruen av amerikanske popballader, var det kanskje ikke så oppsiktsvekkende at låten gjorde det bra.
Braxton havnet like etter denne suksessen i et finansielt klammeri med plateselskapet, samtidig som hun tok sine første skritt inn på Broadway. Hun ble den første fargede artisten som bekledde rollen til Belle i Beauty and the Beast – noe hun fikk riktig så gode tilbakemeldinger for.
Musikkverdenen ga henne også mersmak både for scene og film og selv etter hennes etterlengtede oppfølger til Secrets – The Heat i 2000 – vekslet hun deretter karrieren mellom sal, scene og studio.
Som artist ble Braxton fremover først og fremst et navn på hjemmemarkedet, men hun fikk godt mottatte låter også i Norge selv etter suksessen i 1997. Både He Wasn’t Man Enough (2000) og «duetten» med Il Divo – The Time of Our Lives (2006) fikk plasseringer på vår hjemlige Topp 20.
Selv om kanskje selve artistkarrieren stagnerte noe fra midten av 2000-tallet, forble Toni Braxton en del av amerikanerne. Det var liksom aldri noe tull med Toni, verken drøye diva-takter eller skandaler. Selv om hennes engasjement i Las Vegs visstnok brakte med seg tidenes dyreste kjoler – og mikrofoner. Men slik var jo Las Vegas.
I USA er hun i dag et ikon innom LGBT-miljøet, med flere referanser til han, hun og hen i flere tekstlinjer. Hun kom i søkelyset for sine åpenhet for brystkreft, etter at hun selv ble rammet av sykdommen. Og frontet i ni år Braxton Family Values. et (veldig) amerikansk reality-show sentret henne selv, moren og søsknene.
TONI BRAXTON (f. 1967)
Un-Break My Heart
(Diane Warren)
1996 LaFace/BMG Arista
Produsert av David Foster
Utgitt på albumet Secrets



