1998

1998 skulle bli året for de store filmballadene. Det ble året for kortsiktig retro, comebacks – og en stor svensk bølge av både navn og hitlåter.

Det var også et usedvanlig sterkt år for kvinnelige navn.

Filmene var Armageddon og Titanic, som avkom med to av årets største låter med henholdsvis Aerosmith og Celine Dion. Begge ble blant årets absolutt største storselgere, der My Heart Will Go On skulle være og bli årets største låt på de norske listene.

Det virkelige comebacket stod Madonna for, etter å hatt et trøblete tiår. Spesielt blant de norske lytterne. Med Frozen og Ray of Light slo hun ikke bare tilbake, hun skapte også noe nytt som ble svært godt mottatt både blant lyttere og kritikere.

Hip-hopen gikk i dvale, med noen særdeles få unntak. Og i USA så listene helt annerledes ut de forutgående årene. Selv r&b-sjangeren var i trøbbel. Og pop, ballader – og en renessanse for countrymusikken – var i sterk fremmarsj.

Både Shania Twain og LeAnn Rimes startet å markere seg dette året også utenfor det amerikanske markedet.

1998 bar også på listene preg av årets fotball-VM i Frankrike, der i alle fall et par låter skulle markere seg ved siden av norske straffespark. Latino-popen var født, og Ricky Martin skulle bli den første i en rekke av nye helter i årene som kom.

Boybandene startet også for alvor å markere seg i toppen av de norske listene, etter å ha endevendt dels britiske – og i alle fall tyske – hitlister. Boyzone fikk en av årets største låter med Lloyd Webber-pennede No Matter What.

Årets største overraskelse var kanskje comebacket av euro-dancen. Det ledsaget av en rekke av svenske navn, som nå også skulle å suksess langt utover i de svenske grensene. Drömhus og E-Type sørget for klubbrytmene, Meja for det salgbare – og Emilia for selve landeplagen (Big, Big World).

Den viktigste låten fikk folket først mot slutten av året, der Cher satte standarden for stemmebruk like til vårt tiår – med sin utfordrende og innovative bruk av såkalt «autotune».

Til tross for knallhard utenlandsk innsats, var det også rom for store norske navn. CC Cowboys og DDE fortsatte å få storselgere på CD-markedet, mens nye D’Sound slo til med kritikernes velvilje.

Men det virkelige store – og nye norske navnet – skulle bli en av årets virkelige favoritter. Lene Marlin.

---

TOPP 20 1998