Aerosmith hadde trøblet fælt på midten av 90-tallet, og nesten falt tilbake til gamle synder med rehabiliteringer og interne uenigheter. Men en stor filmballade reddet også avslutningen av tiåret.
Etter tre strake millionselgende og kritikerroste album, og nummer 1-låten Cryin’, gikk det meste galt for bandet under produksjonen til et nytt album.
Produsent Glen Ballard ble byttet ut med Kevin Shirley godt underveis i innspillingen. Trommis Joey Kramer uteble lenge etter en runde med depresjon, og da Nine Lives omsider var i butikkhyllene i mars 1997: Da måtte selve omslaget byttes ut i hy og hast, der det indisk-inspirerte temaet tråkket noe for godt på hinduiske tradisjoner.
Nine Lives solgte i sine millioner, men allikevel langt unna de tre forutgående utgivelsene. Førstelåt Falling In Love slo ikke an noen steder, men utgivelsen ble allikevel reddet av låten Pink – som i 1999 skulle gi bandet en Grammy-pris.
En av låtene, What Kind of Love Are You On, ble utelatt fra albumet og dukket i 1998 opp i filmen Armageddon. Soundtracket var en finurlig miks mellom eldre og nye innspillinger av flere kjente navn, men Aerosmith fikk av en eller annen grunn med hele fire låter både i film og på CD.
En av disse var den nylig innspilte I Don’t Want to MIss a Thing, som skulle bli bandets første single der verken Steven Tyler eller Joe Perry bidro som låtskrivere.
Låten var pennet av Diane Warren, som med denne filmballaden gikk til topps for første gang i Norge. Hun skrev flere titalls låter hvert eneste år, enten alene eller i samarbeid med andre, og 1997 skulle bli noe av gullår for henne som låtskriver.
Låten var ikke skrevet med Aerosmith i tankene i det hele tatt, komponert av Warren på sedvanlig vis med kun piano og hennes egen vokal. I bandets hender endret den karakter til en power-ballade, ikke helt ulik innpakningen på deres egen Amazing fra 1993.
Filmen Armageddon ble også en av årets store blockbustere. En katastrofefilm med Bruce Willis i hovedrollen, som riktignok ikke fikk kritikerne til å koke av begeistring. Men den ble 1998s mest populære film på verdensmarkedet.
Populær ble også I Don’t Want to Miss a Thing som sendte Aerosmith til topps i omtrent femten land, deriblant Norge. Og i USA deres første og eneste listetopper. I Norge toppet den i fire uker tidlig på høsten av året, og var i sum en av årets virkelig store låter.
Suksessen med balladen førte også til at låten ble re-utgitt på en ny versjon av Nine Lives, som i alle fall i Europa sørget for en fornyet interesse for albumet.
Aerosmith hadde et par singler til på lur fra albumet, men ingen av disse slo til. Gruppen tok seg deretter en pause, etter en sedvanlig turné i kjølvannet av låter og album.
Deretter ble bandets historie nokså oppstykket.
Just Push Play i 2001 ble deres siste virkelige store suksess, et album som også inneholdt bandets siste topp 10-låt i USA med Jaded. De ble like etter inkludert i Hall of Fame, og svarte tre år senere ved å git ut den bluesrock-inspirerte Honkin’ on Bobo. Som stort sett bare inneholdt cover-låter.
Resten av tiåret ble preget av turnéer, solo-album og flere helseproblemer medlemmene i mellom. Der nesten samtlige en eller annen gang var borte fra konserter og opptredener grunnet sykdom og operasjoner.
Et nytt album lot vente på seg, og 2000-tallet endte i stedet med krangling Tyler og Perry seg i mellom. Da omsider Aerosmith igjen kom ut med nytt materiell, var ået blitt 2012. Og Music from Another Dimension! ble ikke noe særlig godt mottatt verken av kritikere eller publikum.
Steven Tyler erklærte raskt, og litt fornærmet, at han ikke begrep den noe begredelige mottakelsen. Og han fikk raskt svar fra flere musikkjournalister om kanskje å skrive bedre låter. Noe som fikk Tyler til å bli enda mer fornærmet.
Deretter gikk medlemmene hvert til sitt uten platekontrakt, men bandet ble ikke oppløst. Kvintetten rakk et par mindre turnéer gjennom det nye tiåret, før man endte opp i Las Vegas gjennom 2018.
En videre Europa-tour ble avbrutt av pandemien, og gruppen endte i stede tilbake til Las Vegas for nye eksklusive opptrender. Deres tilhold der ble avsluttet i desember 2022.
Aerosmith var og er et av de mest markante og populærene navnene innen amerikansk rock. I Europa ble de ble ofte sett på som et slags annenrangs Rolling Stones ⟶ , men i årene 1989-2001 ble de også solid populære på vår side av Atlanteren.
AEROSMITH
I Don’t Want to Miss a Thing
(Diane Warren)
1998 Columbia
Produsert av Matt Serletic
Utgitt på soundtracket til Armageddon
