Haag-baserte Anouk Teeuwe kom i en rekke av flere jenter med dirrende gitarer, noen med større suksess enn andre. Anouk skulle bite kraftig nok i fra seg til å bli «større». Ikke minst hjemme i Nederland.
Anouk – som het Anouk – hadde gode grunnet til å fremstå litt sint. Hun kom fra en nokså utagerende oppvekst med en solid «jeg-vet-hva-jeg-vil-holdning», som kostet henne adskillig trøbbel i tenårene.
Nitten år gammel var hun i et kort ekteskap med manageren Edwin Jansen, som presenterte henne for medlemmer av et av landets virkelige legendariske rockeband i Golden Earning.
Resultatet ble et samarbeid med deres gitarist, George Kooymans, som hadde stått bak et av landets svært sjeldne eneste rockefremstøt på de amerikanske listene så tidlig som i 1982. Da med låten Twilight Zone, som nådde en imponerende 10. plass på Billboard.
Både Kooymans og Golden Earnings vokalist, Barry Hay, var svært delaktige i innspilingen av Anouks debutalbum, Together Alone. Og da var det kanskje ikke så rart at gitarene var riktig så fremtredende på låtene.
Anouks første single, Mood Indigo, slo umiddelbart til på hjemmebane i Nederland i overgangen til 1997. Og Nobody’s Wife var andre single ut fra albumet. Også denne låten gjorde det riktig så bra, men brukte nesten et år på å vekke oppmerksomhet utenfor landegrensene.
Den var nok et par år for sent ute til å bli lagt merke til på det engelskspråklige markedet, men gjorde det skarpt i hele Norden foruten i land ved Middelhavet. I Norge ble den av våren 1998s store låter, og ble liggende på Topp 20 i seksten uker. Derav tre uker som nummer 2.
Langt senere, i 2004, fikk hun igjen en liten hit i Norge med låten Lost.
Anouk klarte ikke helt å videreføre suksessen utenfor Nederland (og den flamske delen av Belgia), men til gjengjeld etablerte hun seg der som en av landets største kvinnelige artister.
Samtlige av hennes tolv album fra 1997 til i dag, med unntak av 2002-utgivelsen Graduated Fool, har toppet de nederlandske listene. Og hun har jevnlig levert låter som har plassert seg godt opp på landets topp 20-lister.
Først i 2009 maktet hun allikevel å nå helt til topps også med single, med låten Three Days in a Row. Etterfulgt av Birds fire år senere. En låt som nesten gjorden henne til en heltinne i hjemlandet, da låten ble landets første finaleklare bidrag til Eurovision Song Contest siden 2004(!).
Anouk har gjennom alle år hatt sin base i gitarbasert pop og rock, men også vist at hun absolutt også er lydhør for skiftende trender. Uten at det har gått på bekostning av et eget uttrykk. De siste årene har hun imidlertid våget å utfordre både seg selv og publikum, og i 2018 utga hun et album for første gang på hjemmespråket.
Anouk har mottatt en rekke priser gjennom hele karrieren, og har mellom alle utgivelser og konserter – også rukket å sette til verden seks barn. Hun har ennå i dag en svært høy stjerne i nederlandsk pop og rock, og lite tyder på karrieren er på hell. 25 år etter Nobody’s Wife.
ANOUK (f. 1975)
Nobody’s Wife
(Anouk Teeuwe/Bart van Veen/Satinda Kalpoe)
1997 Dino/BMG/Columbia
Produsert av John Sonneveld, George Kooymans og Barry Hay
Utgitt på albumet Together Alone
