Fra musikalen Whistle Down the Wind kom No Matter What, og ga Boyzone en av 1998s virkelig store låter.
Boyzone var kvintetten Michael Graham, Keith Duffy, Stephen Gately (d. 2009), Shane Lynch og Ronan Keating. I 1998 – etter nevnt rekkefølge – i alder 26 til 21.
Etter tradisjonelt boyband-mønster var de en sammensatt gruppe, satt sammen av den irske manageren Louis Walsh som ønsket å lage en irsk utgave av Take That ⟶.
Michael Graham var opprinnelig ikke med i den første utgaven av gruppen, men ble hentet inn som erstatning etter at det originale medlemmet Richard Rock fikk sparken.
En forunderlig og nesten katastrofal debut på irsk TV, førte til at Louis Walsh nokså raskt endret hele forutsetningene for Boyzone. Og valgte klokelig å droppe de mest outrerte dansetrinnene til fordel radioballader og mer rett-på-sak poplåter.
Gruppen fikk raskt en solid tilhengerskare både i Irland og Storbritannia, og tidlig utmerket Stephen Gately og Ronan Keating seg som gjengens vokalister. Og ikke minst blikkfangere. De to, og i særdeleshet Keating, var også delaktig som låtskrivere for en nokså stor del av låtene gruppen spilte inn.
Det ble imidlertid Boyzones versjoner av tidligere hits, som ble deres varemerke. Og på rekke og rad ga de nytt liv og popularitet til låter som Love Me for A Reasons (Osmonds ⟶ ), Father and Son (Cat Stevens ⟶ ) og Words (Bee Gees ⟶ ).
Kritikerne var ikke akkurat overbevist verken over gruppe eller låtene, og Boyzone ble i britisk presse ofte stemplet som en lillebror av Take That. Det hindret ikke at gruppens to første album begge solgte i hundretusener, men allikevel med bare begrenset suksess utenfor det irske og britiske markedet.
Norge var faktisk blant landene der Boyzone markerte seg mest, med fire låter inne på Topp 20 i årene 1995-96. Blant disse gjorde spesielt nevnte Father and Son (8) og Words (14) det bra, uten at de maktet å nå helt opp på listen. Sistnevnte låt ble for øvrig gruppens virkelige gjennombrudd også på det viktige tyske markedet.
No Matter What ble utgitt i kjølvannet av Boyzones tredje album, Where We Belong. Opprinnelig utgitt uten denne låten, men gjenutgitt da singlen stormet oppover listene både i Europa, Japan og Australia.
Låten var skrevet fra 1996-musikalen Whistle Down the Wind fra musikal-sjefen selv, Andrew Lloyd Webber. Med seg hadde han på tekstlinjene Jim Steinman, som ikke akkurat var ukjent med verken store tekstlinjer eller teatralske effekter.
Samarbeidet ble opprinnelig nesten slaktet av enkelte musikkeksperter, og en del av musikalen ble omarbeidet til en adskillig mer vellykket West End-oppsetning sommeren 1998. Samtidig ble flere av låtene samlet til eget album, der en rekke kjente navn spilte inn sine versjoner av låtene fra musikalen.
Boyzone og No Matter What var single nummer to fra denne utgivelsen, og ble raskt den desidert mest populære. Den toppet i over femten land, seks uker i Norge, og ble en av høstens virkelig store låter.
På en måte gjorde den med Boyzone, slik Back for Good hadde gjort for Take That. Den tok gruppen ut av tenåringsrommene og over til radioene og det store publikumet. Og for en gangs skyld var pressen på Boyzones side, og spådde dem plutselig en adskillig bedre fremtid.
Slik gikk det ikke. Etter samlealbumet By Request i 1999, valgte gruppen å ta seg en pause. Noe som egentlig betød slutten av gruppen, da i særdeleshet Ronan Keating skulle få stor suksess på egen hånd.
Gately gjorde seg samtidig godt bemerket på musikalscenen, mens Keith Duffy medvirket i flere TV-roller. De to andre var det adskillig mer stille fra.
Boyzone kom sammen igjen i 2007, med blant annet den nye låten Love You Anyway – som så vidt snippet innom Topp 10 i Norge.
Stephen Gately døde av naturlige årsaker i 2009, men Boyzone valgte å fortsette som en kvartett. I 2010 gikk de igjen til topps i Storbritannia med låten Gave It All Away, der Gately medvirket på vokal.
Gruppen fortsatte deretter sammen helt til 2018, der albumet – betegnende nok – Thank You & Goodnight skulle bli deres siste utgivelse. Etter flere opptredener og turnéer var det (trolig) slutt for Boyzone for godt året etter.
Etter en noe trøblede start, ble Boyzone gjennom 90-tallet en av de mest populære boyband-gruppene Etter storhetstiden på 90-tallet, beholdt de mye av populariteten på de britiske øyene. Der har de i dag bare Take That foran seg i salgstall og popularitet.
BOYZONE
No Matter What
(Andrew Lloyd Webber/Jim Steinman)
1998 Polydor
Produsert av Jim Steinman, Andrew Lloyd Webber og Nigel Wright
Også reutgitt på albumet Where We Belong
