Celine Dion skulle bli 90-tallets mestselgende navn, også i Norge, men hun hadde ikke fått de helt store låtene på norske lister. My Heart Will Go On var selvfølgelig et stort unntak.
Som i verden for øvrig, ble denne låten årets største singlehit. Og det var vel bare i «viktige» plateland som Puerto Rico – og av en eller annen grunn – New Zealand hvor låten aldri gikk til topps.
I Norge tok fenomenet TItanic av et par måneder etter premieren i desember 1997, og enda en måned etter at man først kunne høre temaet fra filmen. Celine Dion lanserte sitt nye album Let’s Talk About Love på tampen av november, og der var duetten med Barbra Streisand ⟶ i Tell Him valget som første single.
Etter suksessen med Think Twice i 1995, virket det som om Celine Dion skulle bli et typisk albumnavn for norske platekjøpere. 1996s Falling Into You fostret flere store hits verden over, men i Norge fikk kun tittelsporet (8) og All By Myself (15) noe oppmerksomhet på singlelistene.
Albumet ble allikevel en diger suksess og i Norge, og Celine Dion gikk faktisk inn i 1997 med Falling Into You på albumtoppen. Og ut av 1997 med det påfølgende Let’s Talk About Love på topp.
My Heart Will Go On var kanskje ikke den låten som først markerte seg blant de seksten sporene på albumet. Tvert om, den var sekvensert inn så sent som spor tolv på utgivelsen.
Let’s Talk About Love ble først kjent for sine store medvirkende navn. Legende George Martin produserte en låt av Carole King. Streisand er allerede nevnt . Luciano Pavarotti deltok, og en låt var skrevet av Bee Gees → . De aller fleste av låtene, i alle fall balladene, var produsent av ringreven David Foster.
Albumet ble noe labrere mottatt kritikermessig enn forgjengeren, men solgte med sine 31 millioner nesten like mye.
My Heart Will Go On var heller ingen typisk rulletekst-låt. Den brukte noe av det samme trikset Bryan Adams → hadde hatt suksess med i (Everything I Do) I Do It for You. Melodien i låten var slett ikke skrevet som en popballade, men i stedet bygget på et tema fra selve filmen.
På den måten var filmen helt avhengig av låten, og låten var helt bundet til filmen. Og det storslagne visuelle inntrykket fra filmen, var en medvirkende faktor til at låten tok fullstendig av da man først hadde vært å sett Titanic på kinoene.
Det etter at mange tusener nordboere allerede hadde kjøpt albumet før filmpremieren i Norge.
Også soundtracket til filmen solgte bra, i dag ennå det mest solgte soundtracket til en film noensinne. Det hersket på alle måter en Titanic-feber både i Norge og verden over både visuelt og i øregangene.
Og til mange norske lytteres overraskelse, gikk det noe uker før man helt oppdaget at det ikke var Celine Dion som sang de ordløse tonene både i film og på soundtracket. Men vår hjemlige Sissel ⟶ .
Noen bemerket seg også en klar forskjell fra sountrack og Titanic-albumet, til hva man hørte på Let’s Talk About Love. Men låten var omtrent spilt inn på nytt etter at at regissør James Cameron arbeidet på filmen, og versjonen på soundtracket var i bunn og grunn en ren demo-versjon av låten.
Noen påpekte også forsiktig en liten likhet i låten med musikken fra filmen Braveheart. Ikke så ille gjettet, da James Horner stod for musikken til begge filmene.
Det ble fra Let’s Talk About Love utgitt hele åtte singler, noe mer offisielle enn andre. Men i bunn og grunn kom vel bare albumet opp med én betydelig hit til: I Gibbs-pennende Immortality.
Etter to digre og umåtelige populære utgivelser på to år, valgte Celine Dion deretter å vente litt med flere ordinære utgivelser. Det kom et julealbum på tampen av 1998, og hun valgte i stedet å gi sitt franskspråklige publikum nye låter.
I 1999 var det på tide med hennes første oppsummering av karrieren, anført av låten That’s the Way It Is.
CELINE DION (f. 1968)
My Heart Will Go On (Love Theme from «Titanic»)
(James Horner/Will Jennings)
1997 Columbia
Produsert av Walter Afanasieff med James Horner
Utgitt på albumet Let’s Talk About Love
