Tampen av 90-tallet var noen skremmende år for amerikanske barnestjerner. Der en etter en ble glemt eller på andre måter falt fra, stod LeAnn Rimes frem. Det var virkelig mulig å få en karriere videre.
LeAnn var Margaret LeAnn Rimes Cibrian. Egentlig fra Jackson i Mississippi, men oppvokst i Garland i Texas. Foreldrene oppdaget veldig tidlig hennes fasinasjon for både sang og dans, og allerede fra seksårs-alderen fikk hun en fot innenfor musikkteatrene i Dallas.
Hun opptrådde ni år gammel for de hjemlige heltene i Dallas Cowboys, og elleve år gammel fikk hun kontrakt med det lokale selskapet Nor Va Jak i ekte og tradisjonelt country-terreng.
Ved hjelp av DJ-en og manageren Bill Mack, bar det i vei med leksjoner innen vokal og forsøk på å lansere henne ovenfor Nashville. Og bare tretten år gammel landet hun en kontrakt med tradisjonelle Curb Records. Som umiddelbart så et talent i LeAnns unike stemme.
Etter to album hjemme i Texas, ble hennes egentlige debutalbum Blue lansert i 1996. Og ble nærmest en sensasjon på det amerikanske markedet. Uttrykket var særegent. For i stedet for å lene seg til nye trender og popcountry-en, baserte LeAnn seg på hva man på 60-tallet navnga stilen som arketypisk country & western.
Med en høyst talentfull stemme og talent, i kombinasjon med et heldig utfall av låter, ble LeAnn Rimes gjennom 1996 en ren yndling i country-miljøet i USA. Og suksessen spredte seg over til poplistene, der låten Blue ble en betydelig hit også på BIllboards Hot 100.
Året etter var hun klar, sytten år gammel, med sitt voksenalbum nummer to: You Light Up My Life:
Inspirational Songs. Men karrieren fikk raskt en ny vending, da hun noe tilfeldig møtte Diane Warren under Grammy-showet samme år. Der LeAnn hadde fått prisen som beste nykommer.
How Do I Live var en låt Warren egentlig hadde pennet for Trisha Yearwood, men kanskje var LeAnn Rimes den mer riktige for låten?
Låten var først inkludert i filmen Con Air i Yearwoods versjon, men det ble den mer popvennlige innspilingen av LeAnn som skulle bli stor.
Innspillingen fikk en nokså unik listehistorie, der singlen liksom aldri helt tok av – til tross for at den klatret til en nummer 2 på Billboard. Noe vi så igjen her på våre hjemlige lister, der låten aldri nådde høyere enn en fjerdeplass.
Men balladen ble på en underfundig måte værende på listene. Lenge. Den hadde frem til våre strømme-dager flere rekorder på de amerikanske listene, med blant annet hele 25 uker på topp 5. Og i Norge ble det atten på Topp 20. Uten at vi egentlig ble kvitt låten på diverse nattradioer før langt utpå 2000-tallet.
I USA var den en av de mestselgende låtene gjennom hele 90-tallet, og forsterket bare Diane Warrens innflytelse til å levere amerikanerne – og oss andre – topplåter. Den ene etter den andre. Og dette ble slett ikke den siste.
LeAnn Rimes maktet ikke umiddelbart å følge opp denne langtidsplagen hos oss europeere, og det var vel strengt tatt ikke nødvendig heller.
I USA ble hun derimot en slags underfundig og oppsiktsvekkende blanding av tenåringsstjerne, heltinne og millionselgende countrystjerne. Der også hennes tredje album, Sittin’ on Top of the World i løpet av 1998 ble noe av en suksess.
Det måtte nok en crossover-låt for å få henne tilbake til både europeiske og norske topplasseringer, og denne kom i 2000 igjen i riktig så trygt popland. Da het låten Can’t Fight the Moonlight. Og igjen med DIane Warren som låtskriver.
LEANN RIMES (f. 1982)
How Do I Live
(Diane Warren)
1997 Curb
Produsert av Mike Curb, Chuck Howard og Wilbur C. Rimes
Utgitt på albumet You Light Up My LIfe: Inspirational Songs