Enrique Martín Morales kom som et frisk pust helt utenfor de fleste sjangre som gjorde seg gjeldende utover 90-tallet.
På det latinske markedet var han i 1998 allerede stor, men opprinnelig var Martin kjent som noe av en balladesanger. Den moderne latino-popen var enkelt og greit ikke oppfunnet. Noe Ricky Martin selv omtrent måtte eksperimentere seg frem til.
Martin hadde i tenårene vært medlem av fenomenet Menudo. Et rent kollektivt av en guttegruppe, der medlemmer kom og gikk etter hvert som kom litt for mye opp i årene. I dette tilfellet når de stort sett bikket over til tjue-årene.
Ricky Martin var der medlem fra han var tolv i 1984, til han forlot gruppen for å satse på egen karriere. Noe som fra første tone slett ikke gikk så ille, og han skaffet seg raskt et godt navn på det spansk-språklige markedet. Spesielt i et land som Mexico.
Martins andre utgivelse, Me Amarás i 1993, gikk derimot ikke like godt. Her samarbeidet han med Juan Carlos Calderón, en produsent og låtskriver som var kjent for sine lengtende popballader. Og allerede i 1973 hadde foret hele verden med sin ikke ukjente Eres tu.
Midt blant de varme og typiske spansk-språklige terasse-balladene, var Calderón derimot med på å gi Martin det første frasparket til det mer dansbare. I en versjon av Boney M.s ⟶ Hooray! Hooray. Av alle ting.
Kommende korsvei, albumet A Medio Vivir i 1995, fortsatte balladeveien. Men Calderón var byttet ut med låtskriver og produsent K. C. Porter, som sammen med Martin kom opp med den rytmiske Maria. Et spor og en låt som skilte seg klart ut både på album og Martins andre låter så langt i karrieren.
Utgivelsen gjorde det adskillig bedre på det spansk-språklige markedet enn forgjengeren, men først to år senere tok låten veien over Atlanteren. Der sørget den for at Ricky Martin plutselig fikk en hit i store deler av Europa, og låten gjestet også de norske listene.
Det var suksessen til Maria som vekket interessen hos arrangørene av 1998s fotball- VM i Frankrike. Martin ble spurt om å komme med en «passende» låt som kunne markedsføres som spillets offisielle tema. Og sammen med Porter og ikke ukjente Desmond Child – kom teamet opp med La Copa de la Vida. På engelsk: The Cup of Life.
Låten ble utgitt i forskjellige versjoner, både på spansk og «spanglish» i forskjellige land. Alt etter markedet. Men i Norge var det under spansk tittel at singlen slo til midt på sommeren 1998. Den nådde aldri helt til topps, men formelig beslagla andreplassen gjennom det meste av sommerferien.
Utgivelsen var særpreget på flere måter. Den kombinerte flere sjangre og impulser i en og samme låt, og fremstod vel nokså frenetisk utad. På grensen til å være overprodusert. Men nettopp det dundrende uttrykket fanget inn både danseføtter og fotballsko i alle verdenshjørner, og låten blir selv i dag ofte trukket frem som en av tidenes største VM-låter gjennom historien.
For Ricky Martin forandret den selvfølgelig hele karrieren, slik som den også introduserte en kommende latino-bølge av navn og låter i årene som kom.
Martins album av året, Vuelve, fikk noe mer forbeholden mottakelse. Men samlet solgte det allikevel i seks millioner, nettopp på grunn av svært store salgstall i middelhavslandene, USA – og ikke minst i Mexico der det satte rekorder. I Norge maktet utgivelsen å selge til gull.
Ricky Martin lot seg heller ikke hvile på suksessen, og han var raskt tilbake til studio. Og videre suksess inn i 1999 med Livin’ la Vida Loca.
RICKY MARTIN (f. 1971)
La Copa de la Vida
(Desmond Child/Luis Gòmez/Robi Rosa)
1998 Columbia
Produsert av Desmond Child og Draco Rosa
Utgitt på albumet Vuelve
