1999 skulle bli tiårets gladeste musikkårgang. Det bølget over at låter til dansegulvene, svette boyband-ballader og mer eller mindre eksotiske latino-bangere.
Alt av grungens alvor og rappens blodige gatehjørner var (nesten) fortrengt, og det fantes knapt en låt stemt i moll blant årets mest populære låter.
Blant boybandene gjorde både Backstreet Boys, Westlife og Boyzone seg bemerket. De mer sørlige klangene ble besteget av navn som Ricky Martin og farsotten Lou Bega – med Enrique Iglesias og tyrkiske Tarkan på slep.
Stjerneduoen Whitney Houston og Mariah Carey tok seg av årets vel egentlig eneste klassiske ballade, mens Shania Twain fortsette å utforske grensene mellom country pop – og dance(!).
Norsk musikk gjorde det bedre enn på mange år på singlelistene. Anført i første rekke av Lene Marlin, samt nykommerne i Multicyde. Sistnevnte faktisk et av svært få rapp-innslag blant de største låtene dette året. De fikk selskap av dance-prosjektet i Reset, som gjorde det riktig så bra blant annet med en låte som Blue.
Et annet norsk fenomen gikk helt til topps i adventstiden med Boyzvoice. Et satirisk boyband anført av Espen Eckbo. De gikk helt til topps midt i julehøytiden med sin Let Me Be Your Father X-mas, som vi er en av ytterst få nummer 1-låter i Norge vi har valgt å ikke inkludere på disse sidene.
Årets mest omtalte navn, ble derimot den nye yndlingen Britney Spears. Hun fikk ikke bare en, men to av årets største låter. Og fikk raskt konkurranse fra et annet nytt navn, Christian Aguilera.
Albumlistene dette året viste adskillig større bredde enn låtlistene. Navn som Vonda Shepard, Boyzone, Shania Twain, Morten Abel og Celine Dion var alle blant årets største storselgere. Men topputgivelsene ellers var særdeles spredt fra navn som Tom Waits til Øystein Sunde, og fra våre hjemlige Madrugada, via Savoy til Lene Marlin.
1999 oppsummert var et musikkår der Norge igjen hadde mye felles med hva vi fant igjen på de britiske listene. Mens USA fikk en bølge av en rekke r&b-navn, som vi sjeldent så igjen på våre kanter. Men denne trenden skulle bare et par år uti det nye årtusenet også nå våre lengdegrader.
En mer underlig statistisk trend som man hadde sett gjennom de siste årene, fortsatte også å utvikle seg dette året. Nemlig fraværet av å kunne ligge lenge på topp med en låt over lengre tid. Selve den virkelige store superhiten manglet kanskje i 1999.
Noe som kanskje kan settes i sammenheng med de hele 89 singlene som nådde topp 10 i løpet av året. Dette var et høyt tall, men ikke så mye under 1989-årgangen med sine 80. Utviklingen kan allikevel reflekteres mot 1969 og 1979 der antallet låter var knapt 60.
1999 var et år preget av en rekke gladlåter, dansegulv-vennlig, og helt uten tanke på de heller dystre spådommene inn mot tusenårsskiftet. Trenden skulle fortsette inn også i 2000, før listene – og ikke bare norske lyttervaner – skulle ta en helt ny retning