
Forventningene til en ny låt og et helt album fra Lene Marlin, var mildt sagt store til et nytt navn å være. Med Sitting Down Here som single, og Playing My Game som album – ble det meste innfridd.
Unforgivable Sinner hadde blitt noe av en favoritt både i radio og hos publikum på tampen av 1998, og denne låten hadde også vakt oppsikt utenfor de norske grensene. Lanseringen av Lene Marlin videre, ble deretter ikke bare rettet mot det norske markedet. Men også – i alle i fall – i utvalgte europeiske land.
Den ruslende og godt mottatte Sitting Down Here gjorde nettopp hva den lovet. Låten gjorde det riktig så bra i Norge til å være en låt nummer to fra et album, og kravlet seg opp til en nummer to like etter lanseringen.
Ett år senere smittet mottakelsen over til det nokså vanskelige britiske markedet, og Lene Marlin maktet der å klatre helt til en nummer 5. Den største hiten av et norsk navn i Storbritannia siden a-has ⟶ storhetsdager.
Norges nye popdronning ble hun kalt, selv om låtmaterialet kanskje like mye var bygget på singer/songwriter-tradisjonen. Men selvfølgelig med et typisk og tidsriktig lydbilde fra tampen av 90-tallet.
Spesielt stor ble Lene også i land som Frankrike, Japan – og ikke minst i Italia. Et land der hun skulle få kontinuerlig suksess også med sine kommende utgivelser.
Playing My Game var også i motsetning til en rekke samtidige CD-utgivelser en kort og grei affære med sine ti låter – og ferdig med det. Og det fikk også Lene skryt for, på et album som var preget av rolige poplåter og drømmende og ærlige ballader.
Utgivelsen solgte til platinum hos britene, og 3 ganger platinum her hjemme. Sistnevnte utgjorde et salg på 150 000 eksemplarer, noe som plasserte Playing My Game helt i toppsiktet av norske suksesser gjennom tidene.
Det ble anslagsvis to millioner solgte singler og album gjennom 1999 og 2000, fire Spellemenn og en rekke andre priser. Og utallige opptredener og intervjuer i en rekke land.
Russetiden og skolegangen var hun også over med, men så ble det forunderlig stille fra Lene etter at den største oppmerksomheten hadde lagt seg. Og i enkelte musikk-kretser ble det hvisket om et popnavn som hadde blitt vel høy på pæra etter suksessen.
Som det skulle komme frem mange år senere, var sannheten en helt annen. Og Lene Marlin skulle komme i møte ryktene tre år senere i en mer moden og voksen utgave. Med svar på tiltale.
I 2003 kom omsider album nummer to, Another Day, anført av låten og nok en topplåt i You Weren’t There.
LENE MARLIN (f. 1980)
Sitting Down Here
(Lene Marlin)
1999 Virgin
Produsert av Hans G. og Jørn Dahl
Senere utgitt på albumet Playing My Game



