1999 skulle bli Ricky Martins store gullår. Han endevendte tidligere rekorder for en spansktalende artist, og toppet de amerikanske listene i hele fem uker med en av sommerens store farsotter: Livin’ la Vida Loca.
Nå var det ikke noe nytt at spanskættede artister gjerne gikk høyt på amerikanske lister, men da var som regel med låter tett inntil den etablerte og vestlige musikalske sfæren.
Ricky Martin tok med seg både spansken selv, sammen med nesten frenetiske trommer og rytmer. Og traff kanskje et publikum som var grundig lei av 90-tallets skiftende trender. Som både innen grunge og rapp ikke alltid hadde vært like lystige av seg.
Hvor mange millioner Livin’ la Vida Loca egentlig solgte, er ikke enkelt å si. Ikke alle de spansk- og portugisisk-talende landene hadde like godt styr på alle salgstall. Ikke i de mer grå bakgatene heller. I mangfoldige byer forsvant CD-er og kassetter unna i hopetall, langt utenfor de offisielle distrubusjons-kanalene.
Låten ble større «over there» enn «over here», noe som strengt tatt gjaldt hele Ricky Martins karriere. Men Livin’ la Vida Loca ble allikevel en av sommerens topplåter også her hjemme, selv om heller ikke denne maktet å krype helt til topps. I likhet med forgjengeren La Copa de la Vida.
Likheten med nettopp denne VM-låten fra Frankrike, var slående. Men det ga folk flest blaffen i, og i dag er det Livin’ la Vida Loca som regnes som Martins store – og hans egentlige signaurlåt.
Singlen ble etterfulgt av det selvtitulerte albumet Ricky Martin. Hans femte, mens det første på engelsk. Det var et usedvanlig påkostet album, med drahjelp fra en rekke av de aller største låtskriverne innen amerikansk pop og rock. Vekslende mellom rytmiske låter og gitarpop, beholdt imidlertid Martin latino-referansene. I alle fall på brorparten av sporene.
Det var noe forunderlig sommerlig varmt over utgivelsen, som fikk selv kritikerne til heve på øyebrynene. Kanskje bortsett fra pressen i de nordiske landene, som ikke helt forstod dette her.
Ricky Martin skaffet en god posisjon nok til å leve videre som artist i vesten også videre. Og han hadde flere låter på listene i Norge helt frem til 2003. Blant disse var She Bangs (nr. 4) fra 2000, en duett med Christina Aguilera (Nobody Wants to Be Lonely) (9) – og hans siste i Norge: Jaleo (11).
At han da forsvant noe ut av syne på selve listene, skyldes dels at Martin etter 2005 bare ga ut to album. Begge på spansk. Han fokuserte i stedet på rene låter, som på rekke og rad fortsatte å bli store i de latinske verdenshjørnene.
Han ble også et mye brukt ansikt som både «coach» og dommer i en rekke show og realities, som gjorde at Ricky Martin aldri forsvant fra søkelyset. Han ble også kjent for flere duetter, gjerne med lokale artister, som skaffet ham hits i land fra Italia til Argentina.
Martins siste ordinære album er A Quien Quiera Escuchar fra 2015, men det har de to siste tiårene kommet en hel rekke med samle- og livealbum. Hvor hans MTV Unplugged fra 2006 kanskje ble det mest suksessfulle.
Midt under pandemien slo han seg sammen et navn han var med på inspirere, Enrique Iglesias, til både en konsert og innspillinger. EP-en gikk siden til topps i flere av de spanskspråklige landene.
Ricky Martin er fortsatt et stort navn innen den latinske popen, og han har forblitt en stjerne lenge etter han forlot de nordiske listene. Livin’ la Vida Loca var hans største hit, også i Norge, og den var i sin tid en av 1999s aller største låter.
RICKY MARTIN (f. 1971)
Livin’ la Vida Loca
(Desmond Child/Robi Rosa)
1999 Columbia
Produsert av Desmond Child
Utgitt på albumet Ricky Martin
