Det ble Pikachu og Pokemon som banet vei for et aldri så lite norsk popeventyr, da to barndomsvenninner fra Lørenskog erobret mange hjerter i løpet av vinteren og våren 2000.
Marit Larsen (f. 1983) og Marion Ravn (f. 1984) fremstod i tillegg som noen usedvanlige talenter innen tenåringspopen. Der de viste at de absolutt hadde noe å fare med også som musikere og låtskrivere.
Jentene hadde allerede i 1996 fått ugitt musikk i Norge, da som Marit & Marion og med en ren barneplate. Et album som faktisk ble nominert til en Spellemann dette året.
Et par år senere ble de oppdaget av duoen Kenneth M. Lewis og Kari Robøle, begge norske produsenter med en rekke store navn på tapetet. Begge skulle bli med jentene videre i karrieren, og deltok med tre-fire låter på debutalbumet Shades of Purple.
Det var også disse to herrene som fikk M2M, som de fra 1998 het, inn på amerikanske Atlantic. Som igjen raskt innså potensialet til duoen. Som da bare var fjorten og femten år gamle. Låter ble spilt inn både i Stockholm, London og New York. Og duoen hadde en finger med i spillet som låtskrivere på stort sett de fleste av sporene som ble spilt inn.
Noen av disse var i samarbeid med de fremste navnene noensinne i bransjen, som Barry- og Robin Gibb og legenden Carol Bayer Sager.
Don’t Say You Love Me ble raskt valgt til første single fra jentene, og utgitt i oktober 1999. Låten ble også inkludert på den amerikanske utgaven av tidenes første Pokemon-film (Pokémon – Filmen på norsk), som kom ut i USA på tampen av 1999. Og i Norge først i april 2000, lenge etter at låten hadde blitt en hit i mange land.
Så vel Don’t Say You Love Me som det kommende albumet Shades of Purple fikk stort sett hyggelige tilbakemeldinger, og enkelte fra pressen kategoriserte både M2M og låtene som «smart» tenåringsmusikk.
Låten og M2M ble vel faktisk større på enkelte deler av kloden enn i Norge, selv om låten oppnådde den høyeste listeplasseringen her hjemme som en nummer 2 på Topp 20. I Australia og New Zealand ble singlen en solid topp 10-hit, og i USA klatret den helt til en 21 på Billboard. Ennå dag blant de største suksessene et norsk navn har hatt på Billboard. Og i 2000 nærmest en sensasjon.
M2M ble også svært populære i Asia, og Shades of Purple skulle til sammen selge halvannen million eksemplarer. Allikevel et stykke unna det plateselskapet hadde forventet.
Påfølgende singler gjorde det adskillig labrere, men opptredener og en USA-turné som oppvarmere for Hanson
Deretter gjorde Marit og Marion noe som vel var nødvendig, men også ikke uten risiko. De justerte lydbildet inn mot album nummer to, The Big Room, et godt stykke bort fra det mest lettvinte popbildet.
Resultatet ble at mange kritikere skrøt uhemmet av jentene, men publikum var ikke like begeistret. The Big Room solgte på langt nær som forgjengeren, men ble dels «reddet» av singlen Everything (6) – som ble M2Ms siste single på norske lister.
Sommeren 2002 la de ut på ny turné i USA, denne gang sammen med Jewel, men midtveis ble duoen stanset av Atlantic – som vel nokså klart ga beskjed om at salgstallene for jentene ikke holdt mål.
Hendelsen ble slått stort opp i norske medier, og blant annet VG var ikke nådige i sin dom over Atlantics behandling av duoen. Hjemme i Norge fant jentene ut at det var en tid for alt, og M2M ble oppløst i all venskapelighet.
M2M var en kort stund en norsk suksesshistorie, som vel kanskje aldri fikk helt blomstre. Men både Marion Ravn og Marit Larsen var på ingen måter ferdige med popbransjen. Og etter noen stille år – skulle begge stå frem med nokså solide karrierer på hver sin kant.
M2M
Don’t Say You Love Me
(Marion Ravn/Marit Larsen/Jimmy Bralower/Peter Zizzo)
1999 Atlantic
Produsert av Jimmy Bralower og Peter Zizzo
Utgitt på albumet Shades of Purple
