1964 blir gjerne sett på som Beatles’ store gjennombruddsår. De nærmest invaderte det amerikanske platemarkedet og dro med seg også en rekke andre britiske grupper «over there», i det som senere har blitt kalt den britiske invasjonen. I mars dette året lå fem av Beatles’ singler øverst på Billboard, og i Norge fikk de hele … Les mer
The Animals var en gruppe som egentlig var basert i Newcastle. De ble dannet i 1962 og ble raskt et av byens mest etterspurte liveband. Frontfigur var Eric Burdon (f.1941) med Alan Price på tangenter, Chas Chandler på bass, Hilton valentine på gitar og John Steel bak stikkene. De var ingen beat-gruppe, men hentet fra … Les mer
The Fab Four startet 1964 på topp, gikk gjennom året på topp – og endte året på topp. Det er fakta, ingen klisje, at bandet helt og holdent invaderte USA dette året – og den 4. april viste den nesten uvirkelige populariteten til The Beatles på dette tidspunktet: Denne datoen lå hele tolv Beatles-singler på … Les mer
Priscilla White var et av britenes aller største navn innen TV- og underholdningsbransjen. Gjennom showene Blind Date og Surprise, Surprise, ble hun på 80- og 90-tallet landets mest kjente og best betalte kvinnelige navn på britisk TV. Fra 1964 og ut tiåret var Cilla Black, som ble artistnavnet hennes, imidlertid blant de mest suksessrike kvinnelige artistene på de … Les mer
Cliff Richard forstsatte strømmen av hitsingler også i 1964, men han klarte ikke dette året å klatre helt til topp på singlelistene – verken i Norge eller i hjemlandet. Det vil si: Don’t Talk To Him var 1963s siste nummer 1 i Norge og egentlig også 1964s første, da Beatles først overtok førsteplassen den 8. januar. … Les mer
Større på den andre siden av Atlanteren, opplevde Dave Clark Five en enslig hitsingle i Norge med Glad All Over. Hjemme i Storbritannia gikk den også helt til topps. The Dave Clark Five bestod selvfølgelig av Dave Clark (f. 1939) selv, som foruten å slå på trommesettet også fungerte som bandets manager. Som bandets frontfigur fant … Les mer
En aldri så liten klassiker ble født i Tivoli, København, da purunge Gigliola Cinquetti sang Italia til topps for første og nesten eneste gang i eurovisjonens historie. Den var også årets vinner av italienernes stolthet, Sanremo-festivalen, der hun feide adskillig mer erfarne artister ned i dørstokken. Cinquetti var fra Verona og eide en stille sjarm … Les mer
Manchester-baserte Herman’s Hermits var først og fremst purunge Peter Noone, som bare var 16 år gammel da bandet fikk kontrakt med Columbia i 1964. Herman’s Hermits var produktet av produsent Mickie Most, som akkurat hadde sett sine protesjeer i The Animals nå toppen av listene. Han fikk øye på Peter Blair Denis Bernard Noone (f. … Les mer
The Honeycombs var en kortlivet suksesshistorie fra London, som ikke tok navnet sitt fra bikuber – men derimot fra 60-tallets høytstående damemote, der håret var frisert oppover – nettopp som en bikube. Bandet bestod av Dennis d’Ell, Martin Murray, Alan Ward, John Lantree – og Ann «Honey» Lantree. Sistnevnte vakte voldsom oppsikt tilbake i 1964, … Les mer
I april 1964 holdt Jim Reeves to konserter i Njådhallen i Oslo. Tre måneder senere omkom han i en flyulykke på vei til Nashville. I mellomtiden hadde konsertene – som han hadde holdt sammen med Bobby Bare, Chet Atkins, og The Anita Kerr Singers – ført til Jim Reeves-feber i Norge. Konserten hadde også blitt kringkastet … Les mer
Londonbrødrene Raymond (Ray) Douglas og Dave Davies spilte sammen med bassisten Peter Quaife i The Ravens, da speider og produsent Shel Talmy kom over en demo av gutta. Han fikk dem etter hvert til selskapet Pye, fikk inn Mick Avory som fast trommis – og de omdøpte seg deretter til The Kinks. Stilen deres var … Les mer
Mange kjenner Louis Armstrong i dag som den dype og karakteristiske stemmen bak What a Wonderful World, men det var Hello Dolly som var hans største slager på popmarkedet. Armstrong var først og fremst en jazzmusiker, og det er ingen underdrivelse å si at han var en av 1900-tallets mest innflytelsesrike artister. Gjennom Armstrongs banebrytende orkesterkarriere, ble storband … Les mer
Sørafrikanske Manfred Lubowitz (f.1940) kom til London fra Johannesburg i 1961. Han var utdannet innen klassisk musikk, men hadde først og fremst tjent penger til livets opphold som jazzpianist. I 1962 slo han seg sammen med trommis Mike Hug, og de dannet deretter Mann Hug Blues Brothers – som på kort tid ble ettertraktet navn på klubbene i London. … Les mer
En av 1964s mest sjarmerende suksesser, kom fra 17 år gamle Millie Small og var en cover fra en 1956-innspilling av The Cadillacs. My Boy Lollipop ble ingen suksess den gang, men i Millies versjon skulle den bli en giganthit med et anslagsvis salg på seks millioner. Millie Small het egentlig Millicent Dolly May Small … Les mer
Wenche Myhre må kanskje ta æren for en av de mest underlige og vanvittige innspillingene som noen gang har gjestet de norske listene. For det er liten tvil om at platedirektører og -selskaper hadde opplevd (eller kanskje helst overlevd) en pågang av spirer som ville bli som Wenche. Alle hadde nok ikke like stort talent. … Les mer
Da The Rolling Stones ble dannet i 1962, kom medlemmene fra forskjellige grupper som hadde til felles at de var sterkt påvirket av Londons’ rhythm & blues-miljø. Mick Jagger hadde f.eks. sin første opptreden i Blues Incorporated i 1961, som vel var mer en institusjon enn en reell gruppe. Blues Incorporated hadde ikke bare besøk … Les mer
Roy Orbison hadde kanskje sjeldent nådd helt opp med singler og låter, men det gjorde han til skamme i 1964. Tidlig i 1964 toppet han for første gang siden 1960 de britiske listene: It’s Over svippet også så vidt innom VG-lista i juli. Oh Pretty Woman var skrevet av Orbison selv, og for en soloartist var dette nokså … Les mer
The Searchers hadde oppnådd stor suksess i 1963, da de hadde fått noe av et gjennombrudd med Sweets For My Sweat. Suksesshistorien fortsatte også inn i 1964, og årets store slagere ble Needles and Pins, Don’t Throw Your Love Away (begge nr. 1 i Storbritannia) – og When You Walk in the Room. Førstnevnte svippet så vidt innom de norske … Les mer
Siw Gunnel Margareta Malmkvist har i seks tiår vært blant Sveriges mest kjente og kjære artister og skuespillere, og på 60-tallet var hun også superstjerne i Tyskland. Født i Landskrona, slo Siw gjennom i 1959 i TV-showet Stora famnen. Hun vant også dette årets Meldodifestival med Augustin, men hun fikk ikke reise til Cannes for … Les mer
Jeannine Deckers ble markedsført som Den syngende nonne, selv om «artistnavnet» tydet Søster Smil (på godt norsk). Hennes eneste storslager var Domenique, som kanskje fikk drahjelp til å nå toppen av Billboard av John F. Kennedy. Deckers var fra Brüssel og fra en meget katolsk familie. Hun kom til et kloster i Waterloo (Belgia) rundt 20 år … Les mer
Det måtte en tidligere bilfabrikkarbeider og tre fiffige jenter til for å få soul-musikken til ta ordentlig av blant det store publikum: Berry Gordy Jr brygget med The Supremes opp sin egen store hitfrabrikk i Detroit: Tamla Motown. Soul-musikken var egentlig en todelt affære. Den nokså gospel- og utavendte Stax-soulen med base i Memphis med artister … Les mer
Liverpool-baserte The Swinging Blue Jeans hadde sitt utspring i skiffle-bandet The Blue Genes tilbake i 1957. Bandet var helt fra starten av preget av hyppige utskiftninger, men Ray Ennis ble gruppas bærebjelke fra dag en. The Swinging Blue Jeans blir sett på som en del av beat-bølgen, men musikalsk lå de nok nærmere rock & … Les mer
Wenche Myhre fortsatte suksessmarsjen fra 1963 også inn i det neste året. I 1964 fikk hun fire store hitsingler i Jeg går på skole, Jeg vet hva jeg vil, Jeg marsjerer ved din side – og selvfølgelig: La meg være ung. La meg være ung var selvfølgelig pennet av Arne Bendiksen, og var en usedvanlig moderne innspilling til være en norskprodusert … Les mer