1969 ble preget av det skjedde mye utenfor singlebarometrene. Flere store grupper skapte dette året grunnlaget for suksess og anerkjennelse i tiåret som snart skulle komme. Deep Purple, Led Zeppelin, Yes, Pink Floyd, Genesis … Grupper som på hvert sitt vis skulle dominere 70-tallet, la grunnsteinene sine i 1969. Det samme kan sies om senere … Les mer
Med Rain and Tears skrev Aphrodite’s Child seg inn både i de greske og norske historiebøkene. De ble større i Mellom-Europa enn her i nord, og karrieren var heller kortvarig. Allikevel har trioen blitt et navn som huskes av mange. Bandet var opprinnelig en kvartett, frontet av Demis Roussos og Evángelos Odysséas Papathanassíou (f. 1943), … Les mer
Barry Sapherson var født i 1948 i Leeds, og innledet sin eneste og største hitsingle i Norge – Eloise – med den mest hysteriske introen hørt dette tiåret. Eloise var ikke skrevet av Barry selv, men av tvillingbroren Paul Ryan. Den løp over fem minutter, og var i oppbygging mer kompleks enn andre samtidige singler kunne by på. … Les mer
The Beatles siste store år som aktivt band, skulle bli preget av så vel uenigheter, som hvorfor Beatles nettopp var blitt The Fab Four. På overflaten startet året riktig så bra, med både The White Album og soundtracket til Yellow Submarine på toppen av listene. Bak studioveggene gnistret det imidlertid av motsetninger mellom bandmedlemmene. Bakgrunnen var et ønske fra … Les mer
Med Dont’ Forget to Remember fortsatte Bee Gees sin fine rekke av singler på de norske listene, og det var ingenting som tydet på at det nå skulle bli bråstopp for brødrene. Låten ble gruppas største single siden gjennombruddet med Massachusetts to år tidligere. Den var deres sjette hitsingle på de norske singlelistene, og selv om den … Les mer
Creedence hadde spilt sammen i ti år da de i 1969 tok det meste av den vestlige verden med storm med to av årets mest seiglivede suksesser. Midtsommers kom Proud Mary som ble noe av gjennombrudd. Et par måneder senere kom en enda større single: Bad Moon Rising. Creedence var: Tom Fogerty (1941-90, gitar vokal), John Fogerty (f. … Les mer
Elvis Presley avsluttet tiåret slik han startet det: På topp. Og det var i tillegg med et par singler og et album som av mange blir regnet blant hans beste. Det hadde gått fire år siden Elvis sist hadde hatt en single inne på VG-listene: Crying In the Chapel hadde toppet sommeren 1965, men den var en … Les mer
Albatross skulle bli den største instrumental-hiten siden shadowsgitarene sluknet fem år tidligere. Den var skrevet av Peter Green, som med sin nye gruppe Fleetwood Mac, egentlig hadde fått suksess på en gryende bølge med britisk nyblues. Forunderlig nok var 1969 året for bandets eneste tre singlehit i Norge. Foruten Albatross, fikk Fleetwood Mac også oppfølgerne Man of the … Les mer
The Foundations hadde hyggelig suksess, også i Norge, med småtrivelige Baby Now That I’ve Found You i 1967. To år senere slo de tilbake med en enda større hit, men fra da av var det stopp. Da Build Me Up Buttercup kom i hyllene, var det med en Colin Young bak mikrofonen. Clem Curtis var … Les mer
Gluntan hvilte ikke på laurbærene i 1969, og kvartetten ble dette årets mest solgte gruppe – bare slått av The Beatles. På oppfølgeren til 65 000 utgaver av Langs hver en vei, travet gluntene videre i samme folkelige terreng: La oss leve for hverandre var en fornorsket utgave av Bengt Sundströms Man ska leva för varandra. Fredrik Friis skrev … Les mer
Etter gjennombruddet med I Can’t Let Go i 1966, hadde The Hollies jevnlig foret de norske platekjøperne med singler og album. Seks singler var innom VG-lista fra 1966 til 1969, blant andre Sorry Suzanne som klatret til nummer fire i mai 1969. Albumet For Certain Because fra 1967, okkuperte albumlistene i et halvår. 1969 startet derimot brutalt for kvintetten, … Les mer
Inger Lise skulle jo visst bevise at hennes inntreden i det norske popmarkedet, slett ikke hadde vært et blaff. Folk hadde knapt kommet seg etter rabalderet rundt Fru Johnsen, da Si hva tenker, min kjære kom i hyllene. Og Inger Lise fikk nok en storselger. Utgivelsen ble en av sommerens store låter og ble liggende … Les mer
Serge Gainsbourg var født Lucien Ginsburg i Paris og var gjennom flere tiår en av landets mest innflytelsesfylle og viktigste komponister i alle sjangre. Men han var også en av de mest kontroversielle. Gainsbourg var allerede kjent for det norske publikum, etter å ha pennet France Galls nummer en i 1965, Poupee de cire, poupee de … Les mer
Kirsti Sparboe hadde i 1968 blitt lansert i Tyskland, der hun skulle få fem store singler inne på de tyske listene. Størst av disse ble Ein Student aus Uppsala i 1969. Men det virkelig oppstyret kom på hjemmebane året etter. Da hun vant MGP for tredje gang på rad i 1969, skapte vinnerlåten et rabalder uten sidestykke … Les mer
Lulu het hun, og gråt helt sikkert da hun ble født. I ettertid har mange kritikere også grått over Boom Bang-a-Bang, som hevdes å være selve kremen av intetsigende tyggegummikuler. Det hjalp heller på ingen måter at låten var årets bidrag i Eurovision Song Contest, i anledningen satt i Madrid. Der skapte den en liten skandale, … Les mer
The Marmalade ble dannet tilbake i 1961 i Glasgow, og ble med årene en av de mest populære gruppene på klubber og på radioer i Skottland. Bandet kalte seg først The Gaylords og senere Dean Ford and the Gaylords. The Marmalade var et navn bandet ikke tok før de ønsket å satse også utenfor Skottlands grenser i 1967. … Les mer
Marvin Gaye – Marvin Pentz Gay jr. – regnes som et av de viktigste navnene innen amerikansk soulmusikk, der flere album og låter i ettertid har fått klassikerstatus. Siden soulmusikken aldri fikk noe fotfeste i Norge, fikk han aldri en eneste singlehit hos oss. Men i 1976 sørget albumet Trouble for at han i det minste fikk … Les mer
1969 var et sterkt år for Paul McCartney som låtskriver. Ikke før listene hadde begynt å roe seg etter Ob-la-di, Ob-la-da, dukket Mary Hopkin opp med en ny låt som skulle nå høyt på listene. Mary Hopkin svevet ennå høyt etter den store suksessen med Those Were the Days høsten 1968. Men i stedet for å hastig gi … Les mer
The Move var først og fremst kunstnerspiren Roy Wood, og han skulle på godt og ondt vise at The Move: Ja, dette skulle ikke på noen måter bli noen enkel gruppe å plassere sjangermessig. The Move ble kjent for eksentriske sceneshow og mer eller mindre eksperimentelle album, men de leverte også en rekke fengende og … Les mer
Skøytegalne nordmenn fikk en ny innertier, da Nordre Sving Blandede Mannskor og Orkester stormet inn i stuene vinteren 1969. Det gjorde den daværende kvintetten med en versjon av The Scaffolds Lily the Pink, som også hadde gjestet de norske listene like i forkant. I 1969 var skøytesporten umåtelig populær i Norge, og Bislett var på … Les mer
1969 endte i fullt kaos for guttene i Bee Gees. Det hele endte i at kun to av brødrene – og bandet – ble værende. Og i en stor single på egen hånd av bror nummer tre, Robin. Robin Gibb var en multi-instrumentalisten i trioen. Han med den lyse og vibrerende stemmen. I 1969 var … Les mer
Honky Tonk Women ble Stones’ siste nummer 1 i Storbritannia. Den gikk heller ikke til topps i Norge, men låten ble deres største suksess siden 1965. Akkurat som med Jumping Jack Flash året før, ble det med denne singlen i 1969. Stones levde ennå godt på albumet Beggars Banquet som var høyt på listene i starten … Les mer
Årets største svenske slager kom fra en av Sveriges fineste og beste stemmer – og fra Melodifestivalen: Bert-Tommy Gustav Körberg. Tommy Körberg tok sine første skritt i Norsjö i Västerbotten med en god dose musikalsk blod i årene. Foreldrene var kjente ansikter fra lokale kabareter, og Tommy fulgte dem snart i fotsporene og sang fra … Les mer
Thomas David Roe fra Atlanta var i Norge en døgnflue. Men han maktet to nummer 1 hits i USA – og fire topp 10-singler i Storbritannia. Tommy Roes karriere startet på high school i et band hetende The Satins. De opptrådde på tilstelninger på universitetene i Georgia, og det var på denne måten produsenten Felton Jarvis oppdaget bandet. … Les mer
Duoen Zager & Evans fikk en av de mestselgende singleutgivelsene fra hele tiåret, med dommedagsprofetien In the Year 2525: En låt i ekte Orson Welles’ ånd – mann mot maskin. Innspillingen brøt med omtrent med samtlige normer som var etablert etter rockens gjennombrudd. Den manglet refreng og brukte i stedet et liktlydende og repeterende tema hele … Les mer