1985 ble et stort år for norsk popindustri. Først seiret Bobbysocks i Eurovision. Deretter fikk a-ha sitt store internasjonale gjennombrudd. Som om ikke det var nok, fikk The Monroes en av tidenes norske albumsuksesser med sitt oppfølgeralbum til ’83s Sunday People. Alle tre fikk sine nummer 1-låter, men måtte allikevel i sum imidlertid gi tapt … Les mer
a-ha kan oppsummeres med ni spellemannspriser, et anslagsvis samlet platesalg på hundre millioner – og er etter tretti år stadig den eneste norske listetopperen i USA. Historien er velkjent. Tre unge menn satset som de kunne, flyttet til London for å følge drømmen foran alt: Komme seg frem og opp i popverdenen. Morten Harket, Paul … Les mer
Det var da Norge gikk av hengslende. For som NRKs Knut Borge skrev: Det var ikke Harald Hårfagre som samlet det norske folk. Det var Bobbysocks! For i maidagene ’85 swingte det plutselig av det meste. Det florerte av «nå swinger da av» i alt av reklamer til slagord, om det så var nye sjokoladeprodukter … Les mer
Bryan Guy Adams var allerede et godt og kjent ansikt både hjemme i Canada og USA, da han i 1985 også entret listene verden over. Skjønt, ikke med samme låt. Heaven slo best til i USA og de nordiske landene, mens britene nesten overså denne balladen og hadde sendt Run to You skyhøyt på listene … Les mer
Mark Knopfler og hans Dire Straits hadde fra første gitarplink fått et solid feste blant de norske norske platekjøperne, og i 1985 scoret de selve innertieren med albumet Brothers in Arms. Knopfler (f. 1949) var den desiderte bandsjefen, han som gjerne byttet ut medlemmer alt etter hva slags uttrykk han var på utkikk etter til sine … Les mer
Duran Duran var der hårspray møtte talent. Og med en usedvanlig teft for både mote og musikkvideo, førte MTV dem opp som superstjerner på begge sider av Atlanteren. I årene 1982 til 1984 var det svært få britiske navn som solgte like mye som Duran Duran, og låt etter låt gikk til topps enten i … Les mer
Siden 1976 hadde Elton Johns karriere mildt sagt vært variabel, men til tross for noen solide kvantesprang på kvalitetsfronten – hadde han beholdt et solid fotfeste hos norske platekjøpere. Ingen Elton-singler krøp inn på de norske listene mellom 1976 og ’81, og et musikalsk lavpunkt hadde kommet med den forferdelige disco-utgivelsen Victim of Love fra … Les mer
Eurythmics var duoen som egentlig ikke burde ha eksistert. Annie Lennox og Dave Stewart kom nemlig ikke bare fra et havarert band, The Tourists, men også fra et havarert forhold. Et slikt opplegg ville ha betydd kroken på døren for de fleste. Men ikke for Eurythmics. The Tourists hadde hatt moderat til grei suksess i … Les mer
Foreigner var blant disse amerikanske bandene som solgte i millioner hjemme i USA, men var lenge helt ukjente på den andre siden av Atlanteren. I Want to Know What Love Is endret på det. Primus motor i bandet, var den tidligere Beatles-roadien Mick Jones (f. 1944), som med Foreigner ønsket å skape sin egen hybrid … Les mer
Glenn Freys solokarriere etter Eagles‘ oppbrudd, kan i Norge summeres med fire ord: The Heat is On. En av grunnene til det, var nok at han bevisst la røttene fra Eagles på hyllen og konsentrerte seg mer om den litt typiske amerikanske voksenpopen. En stil som aldri hadde begeistret de norske platekjøperne. Frey spilte med … Les mer
Jennifer Rush het egentlig Heidi Stern og hadde sin base i Frankfurt. Det var også i Tyskland hun i flere år hadde sine største suksesser. Hun hadde en dyp og bra stemme, og i motsetning til flere andre «syngedamer» – skrev hun også flere av låtene sine selv. Allerede i 1979 hadde Jennifer debutert som … Les mer
Jim Aaron Diamond var blant disse navnene som ikke brydde seg stort om listeplasseringer og slikt. Han trivdes best om det var med publikum foran seg, om det så var på småbrune skotske pubber – eller større konsertscener. Diamond var skotte, fra Glasgow, og spilte i lokale band femtenårs-alderen. Han ble oppdaget av den britiske … Les mer
John Parr var en brite som tok seg inn i musikkbransjen via Meat Loaf. Han hadde størst suksess i USA, og på midten av 80-tallet hadde han flere mindre hitlåter på listene der. Parr var fra Worksop utenfor Sheffield, og reiste på 70-tallet Europa rundt med sitt egen band. Senere satset han på låtskriving, og … Les mer
Modern Talking leverte ikke bare låter fra samlebåndet – men også album. Og produsent og låtskriver Dieter Bohlen la heller aldri skjul på de nesten litt frenetiske utgivelsene. Han hadde en formel klar fra første akkord. Samtlige låter ble laget etter denne formelen – og hadde han ti låter klare til et album, så var … Les mer
Det tok sin tid før The Monroes endelig fikk ut oppfølgeren til 1983-propellen Sunday People. Da Cheerio og Face Another Day kom i butikkhyllene, sendte platekjøperne dem til topps med rekordtall. Fosheim og Rølles hadde brukt 1984 til å finne både sted og produsent til utgivelsen, og brukte året på å skrive en rekke nye … Les mer
Mange nordmenn hadde nok allerede Murray Head i platehyllene, da han i overgangen til 1985 fikk en av vinterens største singlehits. Tiåret tidligere hadde briten nemlig vært stemmen i «tittelsporet» til Jesus Christ Superstar. Head var London-gutt og var døpt det noe tungvinte Murray Seafield St George Head. Han hadde kunstneriske aner med moren som … Les mer
Wiscounsin-fødte Michael Walden er innen pop og r&b-sjangeren en av de mest suksessfulle produsentene i USA. Hans egne utgivelser har derimot ikke vekket like mye oppmerksomhet – bortsett fra Gimme, Gimme, Gimme. Og selv den ble kun stor i Norden – og noen få land i Mellom-Europa. Walden kom fra jazz-miljøet og var på 70-tallet … Les mer
Østeriske Opus hadde slått gjennom i 1982 med powerballaden Flyin’ High, som hadde gjort det riktig så bra i de tyskspråklige landene. I 1985 stod resten av verden for tur. Opus hadde sitt utspring i lille Judendorf-Straßengel utenfor Graz, landets nest største by. Deres store forbilder var navn som Deep Purple og britiske Colosseum, og … Les mer
I dag en anerkjent jazzmusiker, skapte Paul Louis Hardcastle i 1985 en av tidenes største sommerlåter med 19. En elektronisk knyttneve, som nesten utelukkende baserte seg på samplinger. Innspillingen var basert på ABCs dokumentar om Vietnam-krigen, Vietnam Requiem, med kommentarer av amerikanske Peter Thomas. For oss et ukjent navn, men i USA en institusjon innen … Les mer
Paul Young hadde kanskje en av 80-tallets fineste stemmer, og spesielt balladene hans ble store på begge sider av Atlanteren. Men karrieren var også nokså oppstykket. Paul Antony Young var vokalist i flere band fra slutten av tenårene, og størst suksess fikk han da i gruppen Streetband. Disse maktet faktisk en topp 20-låt i Storbritannia … Les mer
«Så har det skjedd igjen.» Dette var overskriften fra VG når Sandra toppet listene 1. august 1985. De refererte til at nok en ukjent tysk artist hadde gjort sitt inntog på hitlistene, etter at Nena overrasket alle med sine «99 ballonger» året før. Mens Nena forsvant relativt raskt etter suksessen, skulle Sandra overraske mange ved … Les mer
Tina Turners comeback i 1984 blir ennå regnet som et av de største i popmusikkens historie. Fra da av ble hun en yndling både hos publikum og platekjøpere. Og det var fortjent. På midten av 80-tallet var Tina Turner – eller Anna Mae Bullock som hun egentlig het – allerede en veteran i musikkbransjen. Hun … Les mer
Band Aid hadde knapt fått sin single ut i butikkhyllene, før idéen tentes om en tilsvarende låt for det amerikanske markedet. Allerede 28. januar entret et stjernelag uten like A&Ms studio i L.A. for å spille inn We Are the World til inntekt for Etiopia. Hjernen bak prosjektet var gode, gamle Harry Belafonte. Han fikk … Les mer
Video Kids var et kortvarig studioprosjekt som aldri overlevde seg selv utover denne ene hitsinglen vinteren 1985. Bakgrunnen for Woodpeckers from Space var latteren til gode, gamle Hakke Hakkespett – Woody Woodpecker. Men underveis i prosessen, fant man ut at det kanskje ble noe vågalt å utnytte stakkars Hakke, og man skapte i stedet Tico … Les mer
George Michael uttalte flere ganger senere at Last Christmas var den mest fortjente nummer to-låten noensinne. I overgangen til 1985 maktet den nemlig aldri å krype foran Band Aid på listene. I USA ble den ikke en gang utgitt. Den gangen. Wham! kom ut fra 1984 som en av verdens største navn, med to store … Les mer