1986 ble på en måte et slags mellomår dette tiåret. Årgangen savnet kanskje de virkelig store låtene fra fjoråret, og var kanskje litt trygt? Det var liksom ingenting «farlig» med låtene fra ’86. Det gjaldt ikke bare i Norge, for også på de amerikanske og britiske listene var året synonymt med trygg pop og svært … Les mer
Suksessen til Take On Me gjorde at det tok sin tid før a-ha ble klare med oppfølgeren. The Sun Always Shines on T.V. ble utgitt som single i desember 1985, og gjorde solid skam på alle spådommer om a-ha som døgnfluer 25. januar gikk den til topps i Storbritannia, noe selv ikke Take On Me … Les mer
Det skulle gå ti år fra Billy Oceans første histsingle til han fikk sin neste. Og da den endelig ankom, ble han også den første fargede britiske soloartisten som gikk til topps både i Norge og flere andre land. Billy Ocean het egentlig Leslie Sebastian Charles og var født på Trinidad i Karibia. Han ankom … Les mer
Å si at Bob Geldofs musikk-karriere etter Live Aid ble strålende, vil være en overdrivelse. Norge var omtrent det eneste landet i verden der This Is the World Calling slo til. Og attpåtil gikk til topps. Geldof – egentlig Robert Frederick Zenon Geldof – startet sin karriere med strøjobber i England, før han fikk kontakt … Les mer
Ved å signere for Sonet, fikk Bobbysocks kontakter med det aller ypperste av norske låtskrivere og produsenter. Og resultatet ble en adskillig mer pop-rettet utgivelse enn forgjengeren. Og nok en listetopper både som album og single. Med to nummer 1-singler var de som et norsk navn alene om dette på 80-tallet ved siden av a-ha. … Les mer
En av årets mest overraskende suksesser, kom fra jamaicaneren Boris Gardiner. Og det med en avslappende sommer-reggae med opphav i Nashville. Så motsigende som det enn høres ut. Låten hadde noen år tidligere blitt ugitt av Nashville-baserte Ben Peters. Et navn som på 60- og 70-tallet stod bak flere nummer 1-hits på de amerikanske countrylistene. … Les mer
Chris de Burgh het egentlig Christopher John Davison og vokste opp på et 300 år gammelt slott i nærheten av Wexford – eller Veisafjǫrðr, som vi vikinger grunnla stedet som. de Burgh-navnet tok han etter sin mor. Han var et typisk eksempel på en artist som vel aldri ble riktig stor i de mer «viktige» … Les mer
Britiske Cutting Crew var blant disse bandene som forsøkte så godt som de kunne, men manglet nok særpreget som kunne ha gitt dem en større karriere. Men de ga oss i alle fall (I Just) Died in Your Arms. Bandet var frontet av gitarist, låtskriver og Nick Van Eede, som var fast bestemt å bli … Les mer
Europe viste ikke bare Europa, men også verden, at Sverige var mer enn ABBA. The Final Countdown ble på flere måter en klassiker fra midten av 80-tallet. På godt og vondt. Europe var opprinnelig et litt kamuflert, og ikke for kommersielt, heavy-band med tydelige referanser til 70-tallets noe mer pompøse tungrockere som Rainbow og tyske … Les mer
Falco hadde vært en av de mer originalene navnene i popverdenen, da han i 1982 hadde rappet seg inn på listene på tysk. Det gikk ikke like så bra siden, så hvorfor ikke legge inn noen engelske tekstlinjer? Der Der Kommissar i sin lille originalitet hadde sjarmert mange i ’82, falt albumet Junge Roemer fullstendig … Les mer
Da George Michael kom med sin andre solosingle i april 1986, var det allerede fastlagt at Wham! var historie. A Different Corner skulle i tillegg bli hans eneste nummer én i Norge på egen hånd. Rykter om et brudd med lagkamerat Ridgeley hadde pågått allerede siden Careless Whisper ble utgitt høsten ’84. Og i likhet … Les mer
I mai 1986 var det de tyngre gitarenes tur til å synge for sultkatastrofene i Afrika. Men Hear ‘n Aid ble ikke den inntektsbringende suksessen man nok hadde forventet. Prosjektet hadde tatt form allerede våren 1985, omtrent da USA for Africa spilte inn sin We Are the World. Men som flere stjerner i den tyngre … Les mer
Johnny Nash var på tampen av sin karriere, da han skjøt inn på de norske listene med Rock Me Baby sommeren ’86. Den var på en måte et slags comeback for Nash, etter sju års stillhet på platefronten. Norge var et av de få landene som satte sin pris på innspillingen, men Nash var absolutt … Les mer
Med låter som All Night Long og Hello hadde Lionel Richie også fått en stor stjerne i Norge. Begge disse låtene var hentet fra storselgeren Can’t Slow Down, men fra høsten 1984 ble det usedvanlig stille fra den tidligere Commodores-vokalisten. Da Richie omsider kom med nytt materiell, var det i kjent ballade-terreng. Say You, Say … Les mer
Madonna hadde vel i Norge frem til 1986 vært litt uglesett både blant musikkpresse og platekjøpere. Ikke bare fordi hun nok fremstod noe for vulgær ut fra hva vi var vant til. Men den typiske amerikanske klubb-popen Madonna hadde eksponert oss for på hennes to første album, fremstod også noe for syntetisk for den gjengse … Les mer
Mr. Mister var en amerikansk gruppe med kort fartstid, men bak instrumenter og mikrofon fant man en kvartett med solid studioerfaring. Gruppen var i første rekke Richard Page (f. 1953), en vokalist og bassist som hadde koret på en rekke innspillinger for flere store amerikanske navn. Han hadde i 1978 dannet sitt eget band, Pages, … Les mer
En av pophistoriens mest usannsynlige og suksessrike askepott-historier, startet da en musikkskribent fra Newcastle helt tilfeldig møtte en arkitekturstudent fra Blackpool på en hifi-sjappe i London. Skribenten var Neil (Francis) Tennant (f. 1954). Studenten var Chris (Christopher Sean) Lowe (f. 1959). Sammen fant de raskt, og bokstavelig talt, tonen – og inspirert av den pågående … Les mer
Peter Paul Cetera hadde i over femten år vært en bærende brikke i Chicago, der han hadde traktert både bass og mikrofon. Det var til 1985, da han trett av gjentatte turnéer fant ut at han hadde mer å hente av å gå solo. I Chicago hadde Cetera som låtskriver vært særlig sentral siden 1976, … Les mer
Peter Brian Gabriel hadde i 1986 gitt ut fire album, som alle hadde funnet sin egen lille nisje midt mellom kunst, ytringer og rock. Ingen av disse hadde noen egentlig tittel, for det var jo innholdet som var essensielt. Ikke noen tilfeldige bokstaver foran. 1986 var året da ha måtte bite seg i det prinsippet, … Les mer
Bittelille Samantha Karen Fox var til 1986 mest kjent som årets britiske pinup-modell tre år på rappen. Hun var en jevnlig gjenganger blant The Suns omdiskuterte toppløse side 3-piker, og var visstnok blant britenes mest fotograferte «modeller» i årene 1983-86. Engasjementet hadde hun fått med velvillig støtte hjemmefra, der moren sendte inn nokså vågale bilder … Les mer
Status Quo ble med årene en slags institusjon innen britisk rock. Uten respekt for negative kritikker og nokså varierende platesalg, holdt de ut, stod på. Og kom alltid med hva de kunne aller best: Fengende boogie-rock som skapt for både mørkebrune puber og ølgyngende stadioner. Ingen andre navn har hatt flere låter inne blant britenes … Les mer
I noen hektiske sommeruker 1986, var vi alle dansker. Vi var røde, vi var hvide. Og vi stod virkelig sammen side om side rundt et sprudlende dansk fotballag. Danskene selv har beskrevet Re-Sepp-Ten som det manglende mellomleddet mellom H. C. Andersen og klappehatten. Du vet, den der capen med to hender på hodet som man … Les mer
Det var vel ingen stor overraskelse da Wham! i februar 1986 annonserte at nok var nok. Det ble lovet én siste utgivelse – og en stor farvelkonsert. Sistnevnte på et fullsatt Wembley med 72 000 mer eller mindre elleville Wham!-tilhengere. Pressen hadde helt siden George Michaels soloutgivelse med Careless Whisper to år tidligere, hyppig spekulert … Les mer