1991

I dag nevnes ofte 1991 stadig av flere som et av tidenes beste musikkår. «Alle» store navn syntes å komme med markante utgivelser dette året, og samtidig formelig ulmet det i undergrunnen. På det norske markedet var også året CD-formatets virkelige gjennombrudd, samtidig som salget av singler stupte. Men bare midlertidig, da spesielt de mer … Les mer

Bonnie Tyler – Bitterblue

Med Bitterblue gjorde Bonnie Tyler en kommersiell helomvending. Noe som førte til solide salgstall i Skandinavia og Mellom-Europa, men også starten på en karrieremessig nedtur . Tylers to utgivelser siden Faster Than the Speed of Night i 1983 hadde begge blitt ignorert i de store platelandene, men hun hadde fortsatt et stort publikum i Skandinavia … Les mer

Cher – The Shoop Shoop Song

Det hadde gått nesten to tiår siden noen som helst nordboere hadde hørt en ørelyd fra Cher, da hun sommeren 1991 fikk en av årets virkelig store låter i oppdatert humør-retro og The Shoop Shoop Song. Hennes forrige lille innsats på det norske markedet hadde vært ikke helt bortglemte Dark Lady i 1974, omtrent samtidig … Les mer

Chesney Hawkes – The One and Only

Ikke alle artister kan bli superstjerner. Men slett ikke alle artister kan skilte med en seks ukers rekke på topp i Storbritannia. Chesney Lee Hawkes tok unna for begge deler. Chesney var vel så og si født inn i underholdningsbransjen, med foreldre som begge hadde karrierer innenfor musikk og TV. Faren, Chip (Leonard) Hawkes , … Les mer

Clash – Should I Stay or Should I Go

The Clash var punkrockerne som ganske raskt ble for flinke til å være punkere. De skapte vid oppmerksomhet for intense opptredener og lyriske kraftsalver, og leverte en av rockens desiderte høydepunkter i London Calling. Med bakgrunn i band som 101’ers og London SS, var The Clash en kvartett med Joe Strummer (gitar, 1952-2002), Mick Jones … Les mer

Enigma – Sadeness (Part I)

Selv i 1991 var det mulig å komme opp med noe helt nytt i popbransjen. Enigma gjorde nettopp det, med en uventet og forunderlig blanding av dansbare rytmer og arkaiske gregorianske chanter. Bak prosjektet stod rumeneren Michael Cretu (f. 1957), som på midten av 70-tallet hadde flyttet på seg til daværende Vest-Tyskland. Cretu var utdannet … Les mer

Extreme – More Than Words

Extreme tok enkelt og greit navnet sitt fra gruppens forløper: The Dream. Ex-dream ⟶ Extreme. Og det var kanskje det enkle med gruppen fra Boston. Gruppen var først og fremst hjertebarnet til vokalist Gary Cherone og trommis Paul Geary, men ble en kvartett da bassist Pad Badger og ikke minst gitarist Nuno Bettencourt ble medlemmer. … Les mer

Inner Circle – Bad Boys

Sjansen for at Inner Circle skulle gå til topps i Norge var vel omtrent lik null . Og i alle fall ikke med Bad Boys. Gruppen hadde nemlig gått hvert til sitt ikke mange årene tidligere. Det var til en eller annen klok sjel i det svenske selskapet Beat Box fanget opp både gruppe og … Les mer

Julee Cruise – Falling

Julee Ann Cruise hadde bakgrunn fra barneteater og som sanglærer, da hun midt på 80-tallet ble hyret inn av David Lynch som støtte til Isabella Rosselini i hans Blue Velvet. Samarbeidet resulterte i den mystiske og drømmende Mysteries of Love som på alle måter var toneangivende for de siste minuttene av filmen. Med på laget … Les mer

KLF – 3 a.m. Eternal

The KLF var … Ja, hva var egentlig The KLF? Forkortelsen ble hevdet å stå for Kopyright Liberation Front, og de mer eller mindre liberale bakmennene var musikerne og bransjemennene Jimmy Cauty og Bill Drummond. Begge tilsynelatende drit lei av være høflige marionetter i musikkbransjen. Sammen skapte de i 1987 The JAMS – The Justified … Les mer

Metallica – Enter Sandman

Forventningene til Metallicas første utgivelse på tre år var skyhøye, da Enter Sandman på flere måter slo ut på pusten av så vel fans som kritikere. Kontrasten til bandets forrige lydvegg …And Justice For All var ikke bare slående, men hardtslående. Metallica var fra første stund det upolerte hjertebarnet til Lars Ulrich og James Hetfield. … Les mer

Michael Jackson – Black or White

Black or White var kanskje mest påventende låten av alle i 1991. Og utgitt i helt riktig tid foran julerushet, gjorde den akkurat hva som var forventet fra Michael Jackson. Jackson hadde arbeidet med låter til albumet Dangerous siden 1989, og Black or White hadde hele tiden ligget og modnet som en tidlig tenkt førstesingle. … Les mer

R.E.M. – Losing My Religion

R.E.M. hadde opprinnelig sitt utspring i universitetsmiljøet i Atlanta, og ble gjennom første del av 80-tallet et populært navn på amerikanske college-radioer. Og like kjapt favoritter i musikkpressen. Med Michael Stipes (f. 1960) særegne stemme, og minst like særegne tekster, bygget de seg opp et repertoar langt fra samtidens voksende radiorock. I stedet hentet kvartetten … Les mer

Right Said Fred – I’m Too Sexy

Brødrene Fairbrass kom opp med I’m Too Sexy etter en episode på deres eget treningsstudio. Den var egentlig et spark bak til litt overivrige og posørvillige treningsnarkomaner, men ble et lite fenomen helt på egen hånd. Right Said Fred var de to litt snaue brødrene var Fred og Richard Fairbrass, begge rundt de førti, sammen … Les mer

Roxette – Joyride

Joyride var en bragd svært få andre navn var i nærheten av på starten av 90-tallet. Roxette fikk med dette en nummer 1 for tredje året på rad. Per Gessle hadde et mål for utgivelsen fra første stund: Å skape et sprudlende og lekent album uten innblanding bortsett fra hans vanlige medarbeidere i Halmstad og … Les mer

Salt-N-Pepa – Let’s Talk About Sex

Salt-N-Pepa var egentlig Salt, Pepa – og Spinderella. De kom som et fargerikt og noe frittalende hip-hop-pust, i en tid der sjangeren ennå var noe uglesett på hitlistene. Trioen, som ofte fremstod som en duo, bestod av Cheryl James (Salt), Pepa (Sandra Denton) og Deidra Roper som DJ Spinderella. Hun kom med akkurat i tide … Les mer

Scorpions – Wind of Change

Det har blitt hevdet at Wind of Change ville blitt glemt hvis den hadde blitt spilt inn av et helt annet navn enn Scorpions. I stedet kom innspillingen med en troverdighet som gjorde låten til en av tiårets mest gjenkjennelige og solgte ballader. Med et anslagsvis salgstall på 14 millioner er Wind of Change tidenes … Les mer

Seal – Crazy

Britiske Seal fikk vel aldri et egentlig gjennombrudd i Norge. Her fikk han kun to låter inne på listene, der 1991s Crazy var den første. Vi skal ikke lengre enn over til våre svenske naboer i øst, der Henry Olusegun Adeola Samuel – som han egentlig heter – har en helt annen status. Seal vokste … Les mer

Simpsons – Do the Bartman

Fra fiktive Springfield kom Bart & Co. Ett av 90-tallets mest ikoniske og populære TV-familier, satt midt mellom satire og arketypisk amerikansk situasjonskomedie. Det var også den første fiktive og tegnede animasjonsfigur på toppen av listene siden The Archies ⟶ i 1969. Men ikke på hjemmebane i USA – for der ble låten aldri utgitt. … Les mer

Stage Dolls – Love Don’t Bother Me

Veien kunne synes litt langt fra fire publikummere på Vinstra, ingen platekontrakt – til det tredje norske navnet på 80-tallet med suksess på Billboard. Torstein Flaknes Stage Dolls var et av flere trønderske gitarnavn som oppstod på restene av The Kids ⟶ , da disse ble oppløst i 1982. Flakne dro da til Terje Storlies … Les mer

U2 – The Fly

Det kunne synes som en lang vei fra purungt post-punk i 1980 til det hamrende og industrielle lydbildet på The Fly. Men i ettertid synes forandringen nokså naturlig i bandets utvikling. Bandet kom sammen som nesten guttungene allerede i 1976, før de to år senere ble en kvartett som U2 etter et par år som … Les mer

Vanilla Ice – Ice Ice Baby

Vanilla Ice – alias Robert Matthew Van Winkle – seilte inn i rapp-sirkuset som et friskt pust, der rappen til da ofte hadde blitt ignorert av det store publikumet. Selv i USA hadde rapp-musikken stort sett vært populær hos i det mest hippe gatemiljøene, og i særdeleshet storbyene. Ice Ice Baby endret på det, og … Les mer

Zucchero & Paul Young – Senza una donna

Paul Young hadde ikke vært helt heldig etter suksessen med Everytime You Go Awayi 1985. Han hadde riktignok holdt stand på britisk hjemmebane, men utenfor måtte det en duett til for å få ham tilbake. Hans to album med Between Two Fires (1986) og Other Voices (1990) hadde begge blitt rimelig godt mottatt på det … Les mer