1998

1998 skulle bli året for de store filmballadene. Det ble året for kortsiktig retro, comebacks – og en stor svensk bølge av både navn og hitlåter. Det var også et usedvanlig sterkt år for kvinnelige navn. Filmene var Armageddon og Titanic, som avkom med to av årets største låter med henholdsvis Aerosmith og Celine Dion. … Les mer

Aerosmith – I Don’t Want to Miss a Thing

Aerosmith hadde trøblet fælt på midten av 90-tallet, og nesten falt tilbake til gamle synder med rehabiliteringer og interne uenigheter. Men en stor filmballade reddet også avslutningen av tiåret. Etter tre strake millionselgende og kritikerroste album, og nummer 1-låten Cryin’, gikk det meste galt for bandet under produksjonen til et nytt album. Produsent Glen Ballard … Les mer

Anouk – Nobody’s Wife

Haag-baserte Anouk Teeuwe kom i en rekke av flere jenter med dirrende gitarer, noen med større suksess enn andre. Anouk skulle bite kraftig nok i fra seg til å bli «større». Ikke minst hjemme i Nederland. Anouk – som het Anouk – hadde gode grunnet til å fremstå litt sint. Hun kom fra en nokså utagerende … Les mer

Aqua – Doctor Jones

Sant å si regnet vel de fleste allerede Aqua som typiske døgnfluer etter farsotten med Barbie Girl. Men så kom Doctor Jones. Det vil si, han kom aldri til i Norge. For der hadde nok folk både spilt og hørt fra seg Aqua på en stund. Allikevel fikk låten massiv radiospilling, etter at først My … Les mer

Boyzone – No Matter What

Fra musikalen Whistle Down the Wind kom No Matter What, og ga Boyzone en av 1998s virkelig store låter. Boyzone var kvintetten Michael Graham, Keith Duffy, Stephen Gately (d. 2009), Shane Lynch og Ronan Keating. I 1998 – etter nevnt rekkefølge – i alder 26 til 21. Etter tradisjonelt boyband-mønster var de en sammensatt gruppe, … Les mer

Brandy & Monica – The Boy Is Mine

Ingen annen låt solgte like mye som The Boy Is Mine i USA gjennom 1998. Og populariteten spredte seg raskt til både Europa og Norge. Samarbeidet mellom Brandy og Monica fikk solid oppmerksomhet i seg selv. Begge var fremadstormende stemmer innen amerikansk r&b, og hadde i løpet av et par-tre år allerede flere hits bak … Les mer

Celine Dion – My Heart Will Go On

Celine Dion skulle bli 90-tallets mestselgende navn, også i Norge, men hun hadde ikke fått de helt store låtene på norske lister. My Heart Will Go On var selvfølgelig et stort unntak. Som i verden for øvrig, ble denne låten årets største singlehit. Og det var vel bare i «viktige» plateland som Puerto Rico – … Les mer

Cher – Believe

Det var i 1998 sju år siden Cher siste toppet de norske listene. På tampen av året kom hun tilbake med en låt som ikke bare skulle gi henne en ny monsterhit. Men også endre forutsetningene for hele popindustrien like til i dag. Cher hadde siden listetopperen The Shoop Shoop Song og albumet Love Hurts … Les mer

Cue – Burnin’

Duoen i Cue fikk sin store låt gjennom TV-skjermen. De var nærmest et sideprosjekt, da herrene Anders Melander og Niklas Hjulström allerede hadde helt andre karrierer gjeldende. Melander var musikeren med solid erfaring i det nesten legendariske Nationalteatern, som uten tvil kan sees på som en institusjon innen svensk kultur og rock. Han beveget seg etter … Les mer

Dr. Bombay – Calcutta

I 1998 tok Dr. Bombay turen fra den dypeste Bengal-jungelen, til det noe mer urbane Calcutta. Dessverre tok han også med de bengalske tigerne, som omsider åt opp hele familien hans. Filosofien hans var enkel. Så lenge man fant clutchen, kunne man også kjøre taxi. Øvrige kjøreferdigheter var det ikke så farlig med. Man kom … Les mer

Drömhus – Vill ha dig

Selve prosjektet Drömhus var egentlig en nokså kortvarig affære, men sørget allikevel for en av 1998s største sommerhits i hele Norden. Historien var omtrent som «så här»: Dr. Alban ⟶ så seg om etter et nytt prosjekt, satt i ekte eurodance-land med sedvanlige rappere og en syngbar og fotogen kvinnelig vokalist. Men det var bare … Les mer

E-Type – Angels Crying

En svenske bølge skyllet over både Norden og Europa i 1998, der E-Type var blant de mer dunkende navnene som oppnådde suksess. Med ett rullet noe av listene rytmene tilbake til eurodance-bølgen fire-frem år tidligere, og det var som om både platekjøpere og radiolyttere savnet de enkle og iørefallende refrengene. Bak E-Type stod Bo Marin … Les mer

Emilia – Big Big World

Med gjenkjennelig hodeplagg sang svensk-etiopiske Emilia sett rett hjem i øregangene til de fleste. Big Big World ble vel en sann landeplage, og et typisk eksempel der låten ble større enn artisten. Hennes egentlige navn var Hanna Emilia Rydberg Mitiku, og faren var en kjent jazzmusiker fra Etiopia. Moren var svensk. Hun gikk på den … Les mer

Eros Ramazzotti – Cose delle vita

Eros Ramazzottis Cose delle vita hadde allerede i 1993 vært en stor hit i flere land, da han fire år senere lanserte en ny versjon i duett med selveste Tina Turner ⟶ . Og dermed ble også norske platekjøpere hektet. Eros Walter Luciano Ramazzotti (f. 1963) var fra bydelen Cinecittà i Roma, mest kjent for … Les mer

K-Ci & JoJo – All My Life

Brødreparet K-Ci & JoJo var allerede kjente i USA, da de i 1998 også fikk suksess i andre deler av verden med sin r&b-inspirerte ballade i All My Life. Brødrene het egentlig Cedric og Joel, med etternavnet Hailey. Og var begge midt i 20-årene. De utgjorde egentlig halvparten av kvartetten Jodeci. Et ukjent navn for … Les mer

LeAnn Rimes – How Do I Live

Tampen av 90-tallet var noen skremmende år for amerikanske barnestjerner. Der en etter en ble glemt eller på andre måter falt fra, stod LeAnn Rimes frem. Det var virkelig mulig å få en karriere videre. LeAnn var Margaret LeAnn Rimes Cibrian. Egentlig fra Jackson i Mississippi, men oppvokst i Garland i Texas. Foreldrene oppdaget veldig … Les mer

Lene Marlin -Unforgivable Sinner

Lene Marlin Pedersen var bare atten år gammel. Og hadde tatt Norge med storm før en eneste låt var å finne i butikkhyllene. Hun fikk sin første gitar som femtenåring og fremførte sin første egenkomponerte året etter. Platekontrakten med Virgin kom det påfølgende, etter at NRKs Tromsø-journalist Egil Jens Pettersen hadde fanget henne opp. Pettersen … Les mer

Madonna – Frozen

Madonnas lek med med mer intime temaer, hadde etter hennes Erotica i 1992 uten tvil skadet omdømmet hennes hos det norske publikumet. Og da heller ikke Erotica ble noe særlig godt mottatt, førte til det en massiv svikt av interesse for Madonna som artist blant oss nordboere. Så markant, at oppfølgeren i 1994 – Bedtime … Les mer

Meja – All ‘Bout the Money

Anna Pernilla Torndahl – med artistnavnet Meja – var et typisk eksempel på at man ikke trenger bli profet i eget hjemland, for å kunne leve som artist. Hun kom fra småbyen Nynäshamn, sør for Stockholm, og vokste opp i en musikalsk familie både der, og senere på Mallorca. Hun ble først kjent som korist … Les mer

Pras Michel feat. ODB & MYA – Ghetto Supastar

Pras’ suksess med Ghetto Supastar, symboliserte på flere måter de store endringene innen amerikansk hiphop på tampen av 90-tallet. Vestkystmiljøet var nesten fullstendig borte, og det var New York som nå nesten var alene om å fostre frem de største navnene. Det vil si: I 1998 var det vel uten unntak kun etablerte navn som … Les mer

Ricky Martin – La Copa de la Vida

Enrique Martín Morales kom som et frisk pust helt utenfor de fleste sjangre som gjorde seg gjeldende utover 90-tallet. På det latinske markedet var han i 1998 allerede stor, men opprinnelig var Martin kjent som noe av en balladesanger. Den moderne latino-popen var enkelt og greit ikke oppfunnet. Noe Ricky Martin selv omtrent måtte eksperimentere seg … Les mer

Run-DMC vs. Jason Nevins – It’s Like That

Run-DMC var et av de mest innflytelsesrike navnene innen rapp og hiphop, og viste gjennom 80-årene at sjangeren utmerket godt også var levedyktig langt utenfor de tradisjonelle kretsene. Trioen var med på å sprenge flere grenser for både miljø og sjanger. Som å få hiphop-en ut til de gjengse hvite platekjøperne, og vise at rapp … Les mer

Sash! – La Primavera

Sash! skulle overleve lengre enn flere andre dansevennlige navn på tampen av 90-tallet. Kanskje fordi de hadde en finurlig evne til å komme opp melodilinjer som også smittet over på radioene? Utad fremstod prosjektet til DJ-en Sascha Lappessen (f. 1970), og det var også han som frontet musikken. Men Sash! var egentlig en trio, der … Les mer

Savage Garden – Truly Madly Deeply

Savage Garden var duoen Darren Hayes (f. 1972) og Daniel Jones (f. 1973). Førstnevnte var vokalist, sistnevnte alt annet. Sammen endevendte de australske lister og radiostasjoner gjennom både 1996 og 1997, med melodiøse poplåter og ballader, ikke uten musikalsk kvalitet i bunn. Noe som gjenspeilte seg i en rekordantall priser – ti i tallet – … Les mer

Shania Twain – You’re Still the One

Det skulle gå både år og krefter fra Shania Twain satt med gitaren i farens skoger, til hun inntok musikkverdenen med sin popfargede country. Shania var født som Eilleen Regina Edwards, men tok senere fornavnet som eget navn. Og «Twain» var fra stefaren. Oppveksten var til tider trøblete, der Shania tidlig tok ekstrajobber gjennom både … Les mer