1999 skulle bli tiårets gladeste musikkårgang. Det bølget over at låter til dansegulvene, svette boyband-ballader og mer eller mindre eksotiske latino-bangere. Alt av grungens alvor og rappens blodige gatehjørner var (nesten) fortrengt, og det fantes knapt en låt stemt i moll blant årets mest populære låter. Blant boybandene gjorde både Backstreet Boys, Westlife og Boyzone … Les mer
1999 var året da Tupac Shakur gikk fra å være en slags urban og kriminell opprører, til å bli en legende. Om det var på godt eller vondt, er ennå opp til musikkhistorikerne å oppklare. Så, hva var det med 2Pac? Det var hans ærlighet. Han rappet om seg selv. Han rappet uten filter om … Les mer
Alice Deejay skulle bli en rimelig kortvarig affære, men det nederlandske prosjektet gjorde det allikevel bedre enn flere andre samtidige navn innen dancen. Bak navnet stod DJ Jurgen, egentlig Jürgen Rijkers (f. 1967). Han var definitivt ingen nybegynner i bransjen, og hadde i mange år vært kjent som DJ og radiovert på populære hjemlige radiokanaler. … Les mer
Bak ATB fant vi tyskeren André Tanneberger (f. 1973). En DJ som krysset grensene mellom klubbsjangere som trance og house. Ofte med progressive elementer i låtene. Han var blant disse navnene som på tampen av 90-tallet brakte elementer inn på listene fra de mer snevre sjangerne innen klubbmusikken. Og 9 PM var en av låtene … Les mer
Det var ikke enkelt å bli profeter i eget hjemland. Noe guttegjengen i Backstreet Boys skulle erfare, da det måtte både to til tre forsøk for å slå til hjemme på det amerikanske markedet. Kvintetten kom sammen så tidlig som 1993, og ble som de brorparten av boybandene satt sammen etter et hundretalls audisjoner. For … Les mer
Bloodhound Gang hadde vel lurt de fleste med sine gitarer på Fire Water Burn i 1997. En låt som hadde slått riktig så fint til i de nordiske landene. Men omtrent ingen andre steder. I 1999 var imidlertid gjengen tilbake til det elektroniske landskapet bandet egentlig opererte i. Og med The Bad Touch, skulle Bloodhound … Les mer
Blümchen tok eurodancen til det ekstreme, med enkle popmelodier og frenetiske rytmer. Og ble en gjenganger på de tyske listene i flere år. Hennes egentlige navn var Jasmin Wagner, og hun var bare femten år gammel da låten Herz an Herz ble en stor hit i de tyskspråklige landene. Flere av hennes første singler ble … Les mer
…Baby One More Time introduserte ikke bare Britney Spears som en av vår tids mest omtale og populære navn. Låten banet også vei for Stockholm som noe av en popmekka inn i det nye årtusenet. Britney Jean Spears, opprinnelig fra McComb i Mississippi, var allerede kjent i USA som barnestjerne fra ikke ukjente The Mickey … Les mer
Celine Dion var et av særdeles få navn som kunne skryte av å ha levert en hit både i inngangen og utgangen av 90-tallet. Det norske publikumet hadde nemlig vært blant de få landene, der singlen Where Does My Heart Beat Now hadde slått noenlunde til i 1990. Et tiår senere, hadde Celine solgt 130 … Les mer
Christina María Aguilera ble nesten umiddelbart sammenlignet med sin teenpop-søster i Britney Spears, men skulle snart vise å ha sine helt egne og andre ambisjoner. Sammenligningen var ikke helt uten grunn. Begge kom fra miljøet rundt Mickey Mouse Club, der hun deltok fra 1992 til 1994. Christina var i sin første sesong tolv år gammel, … Les mer
Eiffel 65 var den italienske DJ- og produsenttrioen Jeffrey Jey, Marurizio Lobina og Massimo Gabutti. Førstnevnte tok seg av vokalen, Lobina av tangentene – og Gabutti produksjon og alt annet. Blue var deres første utgivelse som Eiffel 65, hentet fra deres første album. Men trioen hadde en adskillig lengre forhistorie, der samtlige hadde vært engasjert … Les mer
Forventningene til en ny låt og et helt album fra Lene Marlin, var mildt sagt store til et nytt navn å være. Med Sitting Down Here som single, og Playing My Game som album – ble det meste innfridd. Unforgivable Sinner hadde blitt noe av en favoritt både i radio og hos publikum på tampen … Les mer
Den tyske popindustrien hadde alltid vært flinke til å fange opp nye trender. Og ikke minst til å utnytte dem. Så derfor var det vel helt på sin plass at latino-bølgens store sommerhit hadde sitt opphav fra en italiensk-ugander bosatt i München. Lou Bega var David Lubega Balemezi og hadde kjapt vært innom en rappe-trio … Les mer
Hva som kunne se ut som selve stjerneduetten, ble kanskje ikke den gigantsuksessen mange hadde spådd. Men låten – ikke innspillingen – vant allikevel en Oscar for beste originale filmsang. Verken Mariah Carey eller Whitney Houston hadde akkurat fått det norske publikumet til å gå fra hengslene, etter at de hadde hatt store suksesser de … Les mer
Få navn var vel slikt forbundet med 80-tallet som Modern Talking. Og til kritikernes skrekk skulle det vise seg at Dieter Bohlens særegne sound også skulle passe perfekt til 90-årenes dunkende dance-rytmer. Siden duoen ble oppløst i 1987, hadde Bohlens karriere i Tyskland bare eskalert. Han fikk i flere år fin suksess med sitt eget … Les mer
Fra en hybel i Oslo kom Multicyde. Pierre Palish og Larry Lavish, eller Patrick Hauge og Lar Larssen Naumann som de egentlig het. De våget å rappe, skrive og produsere alt av låter selv. Og fikk etter hvert uvurderlig hjelp fra Anèa, alias Silya Nymoen som ga låtene et særpreg nok til å sparke godt … Les mer
Offspring hadde ikke helt klart å følge opp suksessen med Self Esteem fra 1995. Men de hadde heller ikke vært helt borte. Deres Ixnay on the Hombre fra 1997 hadde solgte i helt greie antall, anført av låten All I Want som gikk høyt også på de norske listene i vintermånedene 1998. I november dette … Les mer
Det måtte både en og to «reseter» til før Reset inntok de norske radioene og listene. Noe de klarte akkurat i tide før 90-tallets glade dance-bølge forsvant. Reset lå til tider like mye lent til pop som dance, og de maktet noe en del tidligere navn innen norsk dance hadde hatt utfordringer med. Nemlig å … Les mer
1999 skulle bli Ricky Martins store gullår. Han endevendte tidligere rekorder for en spansktalende artist, og toppet de amerikanske listene i hele fem uker med en av sommerens store farsotter: Livin’ la Vida Loca. Nå var det ikke noe nytt at spanskættede artister gjerne gikk høyt på amerikanske lister, men da var som regel med … Les mer
Ronan Patrick John Keatings solokarriere startet da Boyzone ⟶ ennå var samlet, i alle fall tilsynelatende. Der hadde han vært med siden dannelsen av gruppen i 1993, seksten år gammel – og egentlig en danser i en fullstendig håpløs debut på irsk TV. I tospann med Stephen Gately ble han en av gjengens frontfigurer og … Les mer
Shania Twain hadde i løpet av 1998 erobret en god del countryhjerter. I 1999 inntok hun også popmarkedet og dansegulvene. Anført av låten You’re Still the One, hadde albumet Come On Over i sin andre utgave allerede solgt i hyggelige antall både i Norge og ellers av Europa. For øvrig en versjon av utgivelsen som … Les mer
Det skulle nesten bare mangle at det ikke dukket opp et dansk navn som forsøkte å surfe på Aquas → lekne suksess . Toy-Box kom selvfølgelig aldri i nærheten. Men de gjorde da et hederlig forsøk. Toy-Box var en duo bestående av Amir El-Falaki (f. 1973) og Anila Mirza (f. 1974). Begge flerkulturelle, men allikevel … Les mer
Kvartetten i Vengaboys ble definitivt aldri noen kritikeryndlinger, og det var vel neppe poenget heller. Gruppen hadde sin opprinnelse i Rotterdam, og ble der satt sammen av produsentene Danski & Delmundo. Eller Wessel van Diepen og Dennis vand der Driesschen som de egentlig het. Førstnevnte var en radio-DJ som hadde stigende popularitet gjennom 90-tallet, og … Les mer
Westlife kunne i førte omgang fremstå som nok et boyband. Men det skulle snart vise seg at gjengen skulle å få en popularitet og holdbarhet langt lengre enn de fleste samtidige navnene. Kanskje lå det allerede i kortene fra første strofe? For Westlife var i utgangspunktet ingen sammensatt gruppe, slik som brorparten av andre guttegrupper. … Les mer