Hits Norge har som mål å presentere samtlige topplåter i Norge fra 1960 frem til 2010. 50 år med pop og rock.
Siden har i forskjellige versjoner vært online siden 2008. I 2021 ble det valgt å restarte hele konseptet fra starten, og i april 2022 fikk siden sitt nåværende navn, Hits Norge.
Siden er per august 2024 på «pause» for nye oppdateringer, men målet er stadig å fullføre prosjektet.
Antall låter per år er utvidet fra et CD-format på 18-20 låter til 25. Artiklene presenteres fortløpende per årgang, og per sommeren 2024 har vi dekket årene 1960 til 1999.
2010 er valgt som et «avslutningsår», da det var fra dette tiårsskiftet strømmetjenestene for alvor tok over markedet. Listene etter kan knapt sammenlignes.
Hits Norge
Grunntanken er å gi et bilde av hva som har vært de mest populære låtene de siste 50 årene – først og fremst i Norge. Med andre ord, presentere en del av historien.
Det legges vekt på objektivitet og riktige fakta. I mange tilfeller har dette vært svært vanskelig, da Wikipedia selv i dag har mangler og direkte feil i sine artikler.
Skribenten har også tatt seg den frihet å vurdere samtlige låter. Disse finner du i fakta-boksene i hver artikkel.
For spillelister og streaming har valget falt på Tidal. Det er gjort dels fordi brukersnittet for integrering er penere, men også fordi Tidal er i ferd med å gjøre en (litt skjult) solid innsats i å samle inn såkalte masters av svært mange navn som er aktuelle for disse sidene.
Spotify har de siste par årene startet å følge etter, og vi vil i løpet av 2024 også inkludere spillelister på denne plattformen.
Følg gjerne sidene via sosial medier hvor du vil få fortløpende oppdateringer av både nye artikler, hits og oppdateringer gjennom tidene. Du finner oss på Facebook, Twitter og Instagram:
Siden følger Norges offisielle låt-liste, men ikke konsekvent. Det er prioritert omtrent slik:
- Nummer 1-singler i Norge fra VGs singleliste – i dag «Topplista».
- De mest populære låtene per år basert både på plasseringer og antall uker. *
- Listetoppere og store singler i Storbritannia som i tillegg oppnådde plasseringer i Norge. **
- Såkalte klassikere/evergreens.
- Noen særdeles få album- og radioslagere som aldri ble utgitt som singler.
* Alminnelig og tradisjonell rangering av nesten samtlige lister i hele verden, er å rangere årslister ut fra antall uker på topp, deretter antall på nummer to, tre osv. For å få en riktig fremstilling av hva som faktisk har vært populært, er det på disse sidene valgt å ta hensyn til antall uker i tillegg.
På den måten er det fanget opp en god del låter som på fagspråket kalles «sleepere». Det vil si låter som har vært veldig populære over mangfoldige uker, men som allikevel aldri nådde helt opp på de høyeste trinnene av listene.
** Det var ofte fra britene norske platespillere fanget opp nye navn og hits, og mange slike låter som aldri kom inn på norske lister ble allikevel godt kjent blant mange nordmenn.
Ett bevisst unntak som er gjort for sidene, er en del regelrette barneplater. Spesielt på midten av 70-tallet kom det flere slike hitsingler som ofte var temaer til serier vist på NRK. En grunn til disse utelatelsene, er rett og slett mangel både på opptak, lyd og video. Eksempler av noe som er utelatt, er kjenningssnuttene til Colargol og Ante – samt Røde Kors’ utgivelse med Wenche Myhre, Dronning Sonja og Titten Tei i 1976.
Noen vil kanskje også påpeke at det savnes flere hits fra artister og grupper som dominerte listene i sin tid, ikke minst når det gjelder Beatles. Her er det rett og slett tatt hensyn til variasjon fremfor dominans. I et år som 1964 hadde for eksempel Beatles hele sju av de ti mest populære singlene i Norge, og for å unngå nesten «tomme» spillelister og artikler – er omtalene derfor begrenset til to låter og singler per navn fra ett og samme år: Andre store hits blir selvfølgelig nevnt og oppgitt, men kun de to største – eller kanskje «viktigste» – er inkludert i omtaler og tatt med i spillelistene.
En slik prioritering kan forsvares ved at en lang rekke kjente navn og hits, ville blitt borte i presentasjonene.
I 1995 gikk også de norske listene gjennom en vesentlig endring. Blant annet gikk VGs tradisjonelle Topp 10 over til en Topp 20, som i tillegg ble sterkt promotert gjennom NRK – samt VGs egne populære Topp 20-show.
For å holde fokuset på de mest populære låtene, og i tillegg få et sammenligningsgrunnlag til årene forut – har vi fra 1995 og utover holdt oss konsekvent til topp 10 som et grunnlag for disse sidene.
Noe annen info:
* Spillelister
Alle årsoversikter vil oppdateres til å inneholde spillesliter til Tidal. For videoer er det forsøkt å vise musikkvideoer og promo-opptak, fremfor liveopptak og studioinnspillinger. Her er YouTube den store helten – og synderen. Man vet aldri når en video blir slettet eller på andre måter gjort utilgjengelig. Send gjerne tips via kontaktskjemaet nederst på siden.
Hver spilleliste publiseres når samtlige hits i årgangen er publisert.
* Artiklene
Artiklene er ikke ment som noen omfattende biografier, men det forsøkes å fortelle kort om artist, karriere, låter og låtskrivere. Selv om siden er basert på årstall, er det lagt til rette for at dere også kan navigere dere gjennom artister og grupper.
* Listeplasseringer
All info her er hentet fra de offiisielle listene fra de tre store platelandene, USA, Storbritannia og Tyskland – pluss selvfølgelig Norge, Dette vil si Billboards Hot 100 (som har hatt flere betegnelser gjennom årene), Britenes UK Top 75/100*, Tysklands Top Single (fra 1977 nokså strengt bevoktet av Brainpool/Media Control) – og vår egen Toppliste (tidligere VG-lista) som har variert fra 10 til dagens 40 låter.
* Britenes liste var til forrige tiår kjent som UK Top 75. I tillegg er listeplasseringene før 1969 noe omdiskuterte, da det er stridigheter om hvilke av to publiseringslister som bør regnes som «offisiell» i perioden 1960-69. Det er på disse sidene valgt å følge Record Retailers lister, fordi denne var den mest omfattende – selv om denne vel var den minst kjente.
(Vest-) Tyskland skiller seg litt ut her, da landet frem til Beatles var meget restriktive til utenlandske slagere og artister. Selv etter beatbølgen, hadde man størst sjanse til å slå gjennom i Tyskland ved å synge på tysk – og helst opptre i landets mange TV-show og kanaler. Allikevel ble Tyskland utover 70-tallet et viktig marked for mange artister – og vokste da frem som verdens tredje største platemarked etter USA og Storbritannia. Tyskland fikk på 80- og 90-tallet økende innflytelse på norske musikkvaner, og derfor er landet tatt med her.
I dag teller alle disse fire listene med både fysisk og digitalt kjøp, strømming – og for Billboards del også radiospilling.
Japan gikk for øvrig på 90-tallet foran både Tyskland og Storbritannia i verdi, solgte enheter og strømming på verdensmarkedet, men landet har så liten innflytelse på hva som blir populært her i landet at listeplasseringer herfra er utelatt.
Sverige er referert fra 1976, da naboene i øst først samlet seg til en samlet salgsliste sent i 1975.
* Rangeringer
Topplistene per år er utregnet av undertegnede, da det er en god del feil på nettsteder (stort sett utenlandske) som forsøker å oppsummere låtlistene gjennom årene. Tallene holder jeg hemmelig, men de er basert på plasseringer og antall uker fra IFPIs offisielle data, samt Den store norske hitboka.
* Utmerkelser og vurderinger:
Artisten er innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame (RockHall).
Artisten er innlemmet i Country Music Hall of Fame.
Artisten er innlemmet i norske Rockheim Hall of Fame
Plassering på Rolling Stones’ 500 Greatest Songs of All Time. Det er valgt å bruke 2021-utgaven, da denne er mest relevant for årene på disse sidene.
Bidrag i Eurovision Song Contest .
Nummer 1-låter på de norske listene.
Skribentens egen vurdering av hver enkelt låt, på skala fra 1 til 10.
* Hovedkilder:
- Guinness’ single og album-bøker
- WOW! Populærmusikkens historie (Blokhus/Molde) 1996/2004/2019 Universitetsforlaget
- Den store norske hitboka (red. Gilde) 1994 Exlex forlag
- Kunnskapsforlagets rock-leksikon (red. Forsgren) 1992 Kunnskapsforlaget
- Norsk pop & rock leksikon – Fra Abel til Aabel (Jan Eggum , Bård Ose , Siren Steen og Jon Vidar Bergan) 2013 Vega Forlag
- Tilleggsinfo er tatt fra artisters hjemmesider, Wikipedia, Discogs, flere retrosider og ikke minst single- og albumcovere.