Det måtte en tidligere bilfabrikkarbeider og tre fiffige jenter til for å få soul-musikken til ta ordentlig av blant det store publikum: Berry Gordy Jr brygget med The Supremes opp sin egen store hitfrabrikk i Detroit: Tamla Motown.
Soul-musikken var egentlig en todelt affære. Den nokså gospel- og utavendte Stax-soulen med base i Memphis med artister som Otis Redding og Aretha Franklin – og motpolen som oppstod rundt Gordy og hans noe mer markedsrettede soul i Memphis. Den store forskjellen var at Tamla Motown (av «motor-town») klarte å utvikle en stil med stor kommersiell appell, med ingredienser både fra svart og hvit musikk.
The Supremes stod nettopp i spissen for dette: Where Did Our Love Go og Baby Love var deres første store hits, og de mikset på en svært vellykket måte «grei» pop med gospelens tilstedeværelse (og en dose glamour) i grunn. Trioen hadde sunget sammen siden 1959, og de var ekte bysbarn av Detroit. Baby Love skulle bli den første av frem nummer 1 i USA på rekke og rad for trioen.
THE SUPREMES
Baby Love
(Brian Holland/Lamont Dozier/Eddie Holland)
1964 Stateside
Produsert av Brian Holland/Lamont Dozier/Eddie Holland
Diana Ross skulle etter hvert bli den absolutte frontfiguren i trioen, som ellers besto av Florence Ballard og Mary Wilson. Fra starten av kalte de seg egentlig The Primes (senere Primettes), men skiftet navn omtrent samtidig som de ble redusert til en trio. Barbara Martin som hadde vært med fra starten av, valgte å si seg i 1962.
Ett av Motowns og Goryds suksessfaktorer lå i produksjonen og en fast hærskare av låtskrivere. Man visste når man hørte an Motown-låt, med sine slagkraftige trommer på hver fjerdedel og tamburiner ovenpå. Utover 60-tallet ble trioen Holland-Dozier-Holland nærmest et begrep på singlemarkedet. Denne trioen stod også bak flere av Supremes’ hits, og var dermed med både på å skape Supremes’ store suksess – og også en rekke klassikere innen pop og soul-musikken.
I Norge slo aldri denne sjangeren helt til, og Baby Love ble faktisk Supremes’ siste single på våre lister. Selv ikke klassikere som You Can’t Hurry Love eller You Keep Me Hangin’ On slo til her i landet. Sistnevnte ble derimot nummer 1 i 1986, i en nokså annerledes utgave med Kim Wilde….
Etter fem år med stor suksess, valgte Diana Ross i 1969 å satse solo. Populariteten hennes hadde allerede et par år tidligere blitt så stor, at trioen blitt titulert som Diana Ross & The Supremes. Det var dette som nok ble dråpen over for Florence Ballard, som hadde vært trioens frontfigur de første årene. Hun valgte å forlate Supremes for å satse solo – uten noen særlig oppmerksomhet. Fullstendig ute av det meste døde hun i fattigdom bare 32 år gammel i 1972.
Ross klarte å tre inn i det nye tiåret med stor popularitet, mens Mary Wilson sammen med Ballards erstatter Cindy Birdsong (og påfølgende Supremes-er) fikk grei suksess de første årene av det nye tiåret. Etter 1972 forsvant derimot listeplasseringene, og i 1977 var The Supremes historie.
The Supremes var blant de første fargede artistene som virkelig ble «mainstream» i USA, og de skapte dermed grobunn for en lang rekke påfølgende grupper og artister – ikke minst The Jacksons. I tillegg fortsatte Diana Ross en stor karriere, også – eller i hvert til dels – i Norge.